Her om dagen kom NTB med en av sine mange gladmeldinger til de klimatroende: «Forskere: – Ville ikke fått ekstremsommeren i fjor uten global oppvarming.»
Faketisk.yes slo da opp artiklene nevnt i telegrambyråets gladmelding for å finne «forskerne» de refererte til, siden NTB bruker masse engelskspråklig halvfabrikata når de fabrikerer sine klima-telegrammer.
Den første artikkelen var tatt fra sagnomsuste «The Guardian», avisen som tidligere i år forlangte kraftigere språk for å overbevise folk om klimakatastrofe:
Se også deres Style guide:
– Climate change is no longer considered to accurately reflect the seriousness of the situation; use climate emergency, crisis or breakdown instead climate science denier or climate denier. The OED defines a sceptic as «a seeker of the truth; an inquirer who has not yet arrived at definite conclusions». Most «climate sceptics», in the face of overwhelming scientific evidence, deny climate change is happening, or is caused by human activity, so denier is more accurate
Som vi ser, det er ikke nok med «klimaendring», som omtales som en passiv og snill term, enda så «overwhelming» disse vitenskapelige bevisene er! Nei, nå skal det hete nødssituasjon, som Kongsberg kommunestyre tidligere i sommer erklærte uten fnugg av bevis for det:
Eller det bør hete klimakrise, som så mange har erklært at man kan lure på det generelle IQ-nivå i Norge. Nå venter vi spente på når NTB og gammelmedia erklærer klima-sammenbrudd etter anbefaling fra denne «styleguiden». Det kan da ikke vare lenge?
Vi får her et aldeles deilig innblikk i klimapropagandaens virkemidler. Og hva kan vi slutte av dette?
Under krigen gikk de britiske bombeflyene etter de områdene hvor det tyske anti-luftskytset var voldsomst. Det betydde nemlig at her befant de viktigste tyske fabrikkene og våpenprøvefeltene seg.
På samme vis skjønner vi at vår kamp mot klimapropagandaen virker, til tross for de milliarder som pøses ut i propaganda, når de gamle termene som global oppvarming og ekstremvær ikke virker, og selv ordet klimaendring er blitt til et slags homøopatisk utvannet ingenting. Så klimafjottene skrur opp skytset, der de skal beskytte løgnerne (klimaforskere, klimainstitusjoner, politikere), tilsynelatende uvitende om at de er gjennomskuet allerede, og tilsynelatende upåvirket av at vi ler av dem. Jeg sier tilsynelatende, fordi det sårer dem voldsomt at vi avslører løgnene deres og at vi ler hemningsløst av tåpelighetene deres. De lider i stillhet, mens de bruker verdens beste reklamebyråer til enda mer propaganda, som avogtil er så dumt at det virkelig ikke er til å tro, som millionbetalingen av rosabloggerne her nylig.
For ved å erklære klimakrise og klimakollaps istedenfor klimaendring, marsjerer klimafjottene ut på særdeles tynn is.
Termen «klimaendring» er nemlig så altomfattende at alle kan være enige om at dette står for ett eller annet, men de fleste ser faktisk med sine egne øyne at der ikke er noen «klimakrise» å snakke om, og ihvertfall ikke andre «klimasammenbrudd» enn i fornuften til klimaprofetene og til de etterapende politikerne. Samt i ungene som bryter sammen av klimaangst på grunn av den intense propagandaen.
Nå kan vi endelig være «deniers», fornektere, med god samvittighet, fordi vi alle benekter at der er noen klimakrise, klimanødsituasjon, klimasammenbrudd, klimakollaps, klimaøkning, klimasenkning, klimagift og hva de prøver å finne på av nye propagandaord. Propagandakrigen har kjørt for fullt i over 30 år, og en håndfull «deniers» har på fritiden og med minimalt med økonomisk støtte drevet de millardbetalte klimapropagandistene fra påstand til påstand, og langt over i det absurde for lenge siden.
Les også: Risikerer innvandringskritikere å miste jobben?
Som barn elsket jeg «Ti i Skuddet», det 14-daglige radioprogrammet som introduserte de nye singlene med Beatles, Stones, Beach Boys og masse annet snacks. Det hendte selvsagt at man måtte lide seg gjennom slikt som «Crying in the Rain» som lå på topp i over et halvt år (grøss), men stort sett var det høytidsstund å sitte med notatboka og notere ned poeng og transkribere titlene fra engelsk. Den 13. januar 1967 hørte jeg for første gang The Monkees synge «I’m a Believer», en av de mest fengende låtene fra 60-tallet, eller fra poprocken overhodet, en låt som jeg ofte traller mens jeg henter kaffe fra kaffemaskinen på jobben.
I november 2010 kunne vi skeptikerne, unnskyld, benekterne, nå kose oss med en ny versjon av Monkeeslåten: «I’m a Denier», spilt inn av «Minnesotans for Global Warming». Jeg ler ennå hemningsløst av denne.
Her ser vi Al Gore, Michael Mann, Chicken Little og en uidentifisert klimaskeptiker synge:
– Then I checked the facts! Now I’m a Denier! We can now relax, the planet’s just fine!
It was all a hoax, I’m a denier, the world’s not on fire, it’s just a lie!
Og ute i neste refreng synges: «Then came Climategate! Now I’m a Denier!» og så videre i samme hysterisk morsomme stil.
Climategate er nemlig betegnelsen på ett av verdens største klimautslipp gjennom tidene; frislippet av en uendelig mengde epostkorrespondanse mellom de såkalte “klimaforskerne” høsten 2009. Der kunne vi lese diskusjonene mellom disse, hvordan de trikset til modellene sine for å bevise det de fikk betalt for å bevise, og hvordan de hindret forskere med andre resultater enn de politisk korrekte, i å få publisere resultatene sine.
Går vi tilbake til den første artikkelen som NTB-gladmeldingen vår refererte til, i «The Guardian» besto den i hovedsak av et intervju med Michael Mann, klimaforskeren som for alltid vil være beryktet for å ha oppfunnet hockeykøllegrafen, som skulle bevise at temperaturen hadde vært stabil i tusener av år, for så å fyke i været som en Atlasrakett med menneskeskapte CO2-utslipp.
Michael Mann har etter hvert fått et meget frynsete rykte, siden andre forskere fant at grafen var et falskneri, med så ble den benyttet av Al Gore og skaffet FNs klimapanel og Gore Nobels Fredspris, så det ble vanskelig å innrømme det, særlig blant norske politikere, journalister og aktivister.
I Climategate-epostene kan vi lese hva Mann og andre sa om kritikken og hvordan de prøvde å hindre denne. En langvarig kamp for å få gjort offentlig hans eposter endte med at de ble frigitt tidlig i år.
Her kommer rosinen i pølsa, mandelen i julegrøten, eller hva man tørt kaller poenget med alle disse digresjonene:
NTB refererte ikke til Michael Manns utsagn, men til en av de andre, som såvidt var nevnt i den engelske artikkelen.
Michael Mann har endelig blitt veiet og funnet for lett, tilogmed av NTB!
Vi har altså endelig lyktes med å få enighet med det norske propagandavesenet om at Manns hockeystick-graf ikke lar seg verifisere vitenskapelig!
– Then I checked the facts! Now, I’m a Denier!
Forskeren NTB valgte å sitere, spilte en underordnet rolle i artikkelen. Professor Rowan Sutton sa at «Alvorlige klimaendringer utspiller seg foran øynene våre». Ifølge NTB var han en av disse forskerne: «Flere forskere knyttet situasjonen til den globale oppvarmingen.»
I originalartikkelen sto det:
Serious climate change is «unfolding before our eyes”, said Prof Rowan Sutton, at the University of Reading. «No one should be in the slightest surprised that we are seeing very serious heatwaves and associated impacts in many parts of the world.»
Altså, for å gjøre det helt klart, så mener Sutton at vi ikke skal være overrasket over alvorlige hetebølger og lignende hendelser i England og Skandinavia – og kanskje mange andre steder også.
Sjekker vi nettet finner vi samme forsker uttale seg i oktober 2012: «Professor Rowan Sutton explains why the UK summer was so wet»:
– The North Atlantic Ocean has alternated slowly between warmer and cooler conditions over the last 100 years. We saw a rapid switch to a warmer North Atlantic in the 1990s and we think this is increasing the chances of wet summers over the UK and hot, dry summers around the Mediterranean – a situation that is likely to persist for as long as the North Atlantic remains in a warm phase.
Les også: Møt generasjon Greta
Et kort sammendrag på norsk er ganske enkelt at selvsamme professor her forteller hvorfor sommeren i England var så våt og kald i 2012, og at sykliske endringer i nord-Atlanteren gjør at man nå har fått større sjanser for våte sommere i England, mens det rundt Middelhavet skulle bli varmere og tørrere.
Det er det sedvanlige maset: Er det varmt skal det bli varmere, er det vått skal det bli våtere, er det kaldt skal det bli kaldere, og fjerter kyrne mye kommer de til å fjerte mye mer.
Faketisk.yes har slått opp de andre sitatene som NTB benytter også, men vi er så lykkelige over å se at selv NTB har innsett at Michael Mann ikke kan benyttes som sannhetsvitne og at de endelig innrømmer at hockeystickgrafen hans var fake news, at resten av fake news-sitatene bare får ligge.
Hva angår stigningen av klimautslipp, så observerer en leser at hvis man ikke vil ha klimautslipp så får man la være å slippe ut klimaet. Men forskerne vil kanskje finne ut at dette går ut over inneklimaet i stedet? Her er penger å hente for forskning i verdensklassen!
Opplistingen av varmerekordene i artikkelen kunne egentlig fortjene litt motbør, siden listen ikke var i nærheten av skøyterekordlistene som ble utgitt i egne spesialisthefter for skøyteentusiaster hvert år fra sent 50-tallet til langt ut på 80-tallet. I f. eks. «Skøyteboka 1978-79» var det side på side med personlige rekorder, når og hvor de ble satt, om banen var i lavlandet eller høylandet, og for sikkerhets skyld også hvor gamle skøyteløperne var, hvilken plassering de fikk i de stevnene og hva tidligere personlige rekorder var. Nordmenn elsker rekorder.
Men siden varmerekorder i det meste av verden bare har vært registrert i mindre enn hundre år, og det er titusener om ikke hundretusener av steder hvor det skal settes rekorder av typen varmest om dagen, varmest om natten, kaldest om dagen, varmeste kaldeste temperatur i løpet av et døgn som i Oman i fjor, kaldeste varmeste dag i november, osv osv, vil det ganske enkelt si at hvert eneste år vil det finnes titusener av steder hvor en eller annen kryptisk rekord kan settes, særlig der hvor man ikke har målt så ofte.
Et av de mest episke tegneseriealbum som kom ut i albumenes storhetstid på 70-tallet, var «Hakke Hakkespett og Lykkevannet».
Dette lykkevannet blir først til velsignelse og så til katastrofe for landet (Danmark). En av hovedpersonene er en frikirkelig pastor, som vandrer rundt med skiltet «Enden er nær!», akkurat som Al Gore og de andre klimafjolsene med ham har skrålet i over 30 år, siden hin berømmelige dag da James Hansen og kompisene skrudde av ventilasjonsanlegget på årets varmeste dag da de skulle fortelle de amerikanske politikerne at det var global oppvarming på gang.
På slutten av historien, etter at kilden til Lykkevannet er ødelagt og livet er brakt tilbake til det normale, ser vi igjen pastoren vandre rundt, nå med skiltet: «Enden er ennå nær!»
Lytt til den, NTB, og husk, etter hver klimaløgnavsløring vi kommer med, så kan dere finne på noe nytt og si: «Enden er ennå nær!»
Følg med faketisk.yes på Resett.yes!