I disse dager markeres den mest utspekulerte massakren i Europa så langt i vårt århundre. Intelligent og nøye planlagt ondskap. Alle oppegående mennesker fordømmer med rette ugjerningen og sørger med de overlevende og etterlatte.
«Det er så urettferdig», sa Statsminister Stoltenberg i Oslo Domkirke to dager etter skytingen. Det som skjedde 22. juli 2011, var ikke bare en partipolitisk parentes (AUF-leir på en øy i Tyrifjorden), men et angrep på vår nasjonale frihet og trygghet. 69 unge med framtiden foran seg ble brutalt skutt til døde. «Vi gir aldri opp våre verdier», sa Statsministeren. «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet». Sjelden har hele kongeriket stått så samlet i å fordømme synlig ondskap. Og alle var enige om at godhet er den beste investering i framtiden. «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen», sa en AUF-jente til CNN.
Hva skal til for at en nasjon kan flagge med rettsstats-vimpelen? Hvordan vedlikeholdes en bærekraftig sivilisasjon? Demokrati har vi så lenge vi tar vare på det. Det kan ikke abonneres på. Men har det noe for seg å hevde at menneskeverdet er «ukrenkelig» og mer verdt enn planter og dyr i skog og mark?
Menneskets beste venn
For få dager siden kunne Dagsrevyen (12/7) fortelle om aksjonister i Sør-Korea som demonstrerte mot tradisjonen med å spise hundekjøtt. De elsket dyr og viste fram modeller av døde hunder. «We are not food. Please, do not eat us», stod det på plakatene. Skuespiller og dyrevernaktivist Kim Basinger holdt appell mot slakting av hunder. «Vi er stemmer for de stemmeløse. De kan ikke snakke selv», sa hun. «Vi må få en slutt på denne ondskapen på planeten». De hadde også lagt døde hundekropper på et bord. «Hvor mange millioner må dø før vi får en slutt på hundekjøtt?» Skuespilleren bryr seg nok oppriktig om menneskets beste venn. Nevnes kan også at medlemmer av den sørkoreanske hundekjøttforeningen holdt en motdemonstrasjon til støtte for hundekjøtt-tradisjonen.
Litt gravid
«Ondskap» er ikke alltid så lett å forholde seg til. Hva du «ser», er nemlig det ditt verdensbilde (filter) lar deg se og tolker for deg. Hva med de som hverken kan bjeffe eller «snakke selv»? Ingen prest eller parlamentariker protesterer. Ingen biskop eller biolog aksjonerer. For i det landet Statsministeren etterlyser «mer åpenhet og mer humanitet», er det ingen menneskerett å bli født. Biologiske realiteter blir irrelevant. Troen på absolutter er skrotet, og føleriet får forkjørsrett. Vår investering i framtiden, de bittesmå som hviler i fosterstilling under mammas hjerte – inntil nylig klodens tryggeste oppholdssted – fikk ingen grav eller lys tenning, ikke noe blomsterhav eller minnemarkering. I tidligere generasjoner var det utenkelig. «Det store mord» ble det kalt. Hvorfor tar vi livet av våre minste? Dette er ikke normalt! Vi bodde jo selv i starten på samme adresse. «Du ska itte trø i graset. Spede spira lyt få stå. Mållaust liv har og e mening du lyt sjå og tenkje på», sa Einar Skjæraasen.
Ordsminke
I «Verdens beste land å bo i» er det i dag dessverre ingen menneskerett å få hjelp til å overleve preludiet i mammas mage. Du har flaks om du får oppleve å plukke din første løvetann på plenen som 4-åring og gi til mor. Vi har viltnemder som regulerer felling av dyr, men mennesker i sin tidlige fase er «fritt vilt». Ørn, bjørn, ulv og hoggorm har rettsvern, men ufødte jentebarn er rettsløse, slik som jenter har blitt behandlet i mange hedenske kulturer. Irland var inntil nylig ett av få land i Europa hvor ufødte barn med Downs fortsatt kunne sove trygt.
Å tenke er å sammenligne, noe vi neppe gjør for ofte. Hva skjulte seg for eksempel bak begreper som «Bad», «Desinfektion» og «Neue Sauna» under krigen? Jo, de er eksempler på intelligent tåkelegging av en virkelighet som ikke tålte dagens lys. Makta rådde. Hvor var den undersøkende og kritiske journalistikken? Ingen «wallraffing» eller undercover-journalistikk. Når alle stryker tidsånden medhårs, er det ingenting å avsløre.
Hva med hjelpemidler som Glock-pistol, kullos, zyklon B, machete, strikkepinner eller vakumsug? Hva betyr metoden når du blir ribbet for menneskeverdet og blir nektet å bli født (eller blir gasset i en konsentrasjonsleir)? Folkehelseinstituttets statistikkbank viser at i år 2000 var det 85% av abortene som ble utført «kirurgisk». I år 2015 var det 87% av aborterte barn som måtte ta kvelden «medikamentelt», altså mindre blodig. Er det dette som kalles framskritt? Eller er dette subtil ondskap og sivilisert folkemord? Hvorfor tar vi livet av de bittesmå og suger hjernen ut av dem? Omtrent 38 hver dag ifølge instituttet. Det tilsvarer et Utøya annenhver dag. Pluss de 8 i regjeringskvartalet.
Nytale og barbari
Noen mener at massemord er å leve med, bare det foregår i juridisk ulastelige former. Dette sto sentralt en januardag i 1942 på den såkalte Wannsee-konferansen utenfor Berlin, da Den endelige løsningen på jødeproblemet ble diskutert («Endlösung»). 11 million jøder skulle viskes ut. Det er verdt å merke seg at over halvparten av de 15 deltakerne i planleggingen av Holocaust hadde akademiske doktorgrader. Utdanning og moral har dessverre ikke alltid så mye med hverandre å gjøre.
Hva var det som kunne få tyske småbarnsfedre til å lage lampeskjermer av jødehud på dagtid og om kvelden synge «Kjære Gud, jeg har det godt» for barna sine på sengekanten? Kanskje fordi sivilisasjon og barbari stundom går hånd i hånd? Men trolig like mye grunnet en fraværende overbevisning om en oppgjørets dag hvor alle blir stilt til ansvar for sitt liv.
Om du blir avlivet medikamentelt og estetisk eller kirurgisk og blodig går vel mye ut på det samme i en tid da verdien av et menneske er på billigsalg. Vi er flinke med eufemismer og intelligent bruk av ordsminke. «Heilen durch Töten» var slagordet under Det tredje riket. Bli frisk av å drepe. Det er best for deg og alle at du blir borte. Hverken du eller dine omgivelser får økt livskvalitet om du lever. I dag bør slik orwellsk nytale avsløres. («Ve dem som kaller det onde godt, og det gode ondt!»)
Har vi forsømt å bygge bolverk mot ondskap og følge Stoltenbergs oppfordring om å arbeide for «mer humanitet»? Har vi nok rettsfølelse og åndelig pondus til å kjempe mot djevelskap og for de svakeste? Eller kan vi toe våre hender? Det er typisk norsk å tro at vi er best i det meste. Men han hadde kanskje et poeng, muslimen som satte sharia i perspektiv: «Vi kutter armen på tyven, men dere i Vesten parterer ufødte babyer, som ikke har brutt noen lov». Noen bør sørge. Der er tilgivelse å høste i bøtter og spann for den som våger seg ut av skapet. «Vi gir aldri opp våre verdier», sa Statsministeren.