Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse

En av flere viktige lærdommer fra 22. juli burde være at det kan være svært farlig å ilegge meningsmotstandere ondskapsfulle intensjoner.

Etter 22. juli var det mange som var usikre på hvordan den offentlige debatten ville bli. Noen fryktet at det nå ville bli trangere rom for innvandringskritikk, på grunn av terroristen Anders Behring Breiviks bakgrunn som kortvarig medlem av Frp, kommentarfeltet til Document og beundring for den  innvandringsfiendtlige skribenten Peder «Fjordman» Jensen. 

Det ble ikke helt slik. Selv jobbet jeg i den perioden i VG og opplevde ikke noen mindre interesse for saker som dreide seg om uheldige sider ved asylinnvandringen til Norge, som for meg på denne tiden hadde blitt en liten nisje jeg hadde nesten for meg selv. 

annonse

Da jeg senere ga ut bøker om radikal islam og begynte å skrive kritisk om visse sider ved innvandringspolitikken og integreringspolitikken som blir ført i medier som Minerva og Dagen, var det heller ikke mye motstand å spore. 

I samme periode var det noen sporadiske angrep på den innvandringskritiske bloggen og senere nettavisen Document, men det blåste raskt over og nettstedet vokste raskt. 

Det er verdt å merke seg at i perioden etter 22. juli var ledende politikere også svært forsiktige med å knytte innvandringskritikk til terroristens handlinger. Det kan være flere årsaker til det, men én mulig årsak er at statsminister Jens Stoltenberg selv førte en relativt restriktiv asyl- og innvandringspolitikk og ikke hadde interesse av å fremstå som liberal på dette politikkområdet. 

Dette har paradoksalt nok endret seg med den borgerlige regjeringsovertakelsen i 2013. Arbeiderpartiet har, som vi så med Sylvi Listhaugs avgang i 2018, skamløst benyttet seg av koblinger til 22. juli for å stemple helt legitim innvandringskritikk. 

Rammer

Dette rammer selvfølgelig også Resett og Document. I Dagsavisen 23. juli er det forsker Cora Alexa Døving som lar pisken sveipe over oss, med formuleringer som knytter de to nettavisene til høyreekstremisme. 

annonse
annonse

– Internett og kommentarfeltene hadde vært der uten 22. juli, men vi har dessverre en veldig hjemlig referanse. De høyreekstreme bevegelsene hadde nok vokst uansett, dette er et fenomen i hele vesten og Europa. Nettsider som Resett og Document henter informasjon fra søstersider i andre land. Skal vi bekjempe høyreekstreme og rasistiske bevegelser må vi ha et bredere oversiktsblikk, sier hun.

Med disse sveipende formuleringene er det etterlatte inntrykket at disse to nettavisene skal kobles til ekstreme bevegelser og ekstremt tankegods. 

Alvorlig

Hvis man ser på hvordan Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) definerer ekstremisme, så omhandler det aksept av, aktiv støtte til eller deltakelse i voldshandlinger for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål.

Dette er tankegods som både Resett og Document tar meget tydelig avstand fra.

Dette vet selvsagt også forsker Cora Alexa Døving ved Holocaussenteret utmerket godt. Hun kjenner også utmerket godt til PSTs definisjon av ekstremisme. Når hun likevel slenger om seg med slike begreper, er det vanskelig å tro at det er noe annet enn et bevisst forsøk på å redusere rommet for kritikk av norsk invnvandrings- og integreringspolitikk. 

annonse

Farlig

En av flere viktige lærdommer fra 22. juli burde være at det kan være svært farlig å ilegge meningsmotstandere ondskapsfulle intensjoner. Det gjelder selvsagt like mye for innvandringskritikere som innvandringsliberale. Dessverre er det mye som tyder på at samholdet som preget Norge de første årene etter terrorhandlingene nå er i ferd med å smuldre opp.

Det bør tas på alvor. 

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon