Frps passive tafatthet og visse partitoppers iver etter å tekkes venstreliberalere kan utradere konservative og systemkritiske krefter fra Stortinget.
Mye går bra i Norge, og vi nordmenn har det stort sett veldig godt. Men mørke skyer kan skimtes i horisonten. Offentlige utgifter øker dramatisk. Vi blir flere pleietrengende og får flere pensjonister. Infrastrukturen går for lut og kaldt vann.
Vi har en innvandringspolitikk hinsides all fornuft, som har gitt oss radikale demografiske og kulturelle omveltninger, og som effektivt vil utradere det kulturelle fellesskapet vår nasjonalstat er bygget på, dersom det fortsetter i samme spor. Overnasjonale organer truer vår nasjonale suverenitet.
Vår rett til å ytre oss om det vi mener om alt dette er også under press. Radikale islamkritikere nektes å ytre sine meninger, fordi etablissementet lar seg presse av fundamentalistiske, rabiate muslimer, og deres potensial for vold, hets og trusler.
Les også: Multikulturalismen burde være de norske feministenes verste fiende
Vaktbikkje
Vi trenger med andre ord en påpasselig vaktbikkje i norsk politikk. Aller helst samlet i ett eneste parti, og ikke spredt for alle vinder. Frp har i mange år vært dette samlingspunktet. Det naturlige valget for alle oss som har hatt innvandringskritikk, lov og orden, infrastruktur og frihet på agendaen. Nå spøker det for denne rollen, for å si det mildt, dersom skapet ikke settes på plass rimelig sporenstreks.
Det går dårlig på målingene. Og når man ser hvordan enkelte av partiets topp-politikere forholder seg, er ikke det noen overraskelse. Åshild Bruun-Gundersen, som sitter på Stortinget for Frp, mener for eksempel at det offentlige ikke skal betale for vern av den omstridte organisasjonen SIANs ytringsfrihet. Hun vil at SIAN skal betale for hva enn som måtte oppstå av skadeverk ved deres demonstrasjoner. At SIAN selv skal sørge for vernet av deres ytringsfrihet, og ikke politiet.
Det er helt greit å være kritisk til SIANs metoder og retorikk. Men når en stortingsrepresentant, som attpåtil er fra Frp, stiller spørsmål ved om det er en offentlig oppgave å verne SIAN-aktivistene fra angrep når de ytrer seg, bør det rykke i Frp-hjertene rundt omkring i landet.
Det er ganske surrealistisk å måtte minne en politiker fra Frp om at alle som ytrer en mening uten å oppfordre til vold, skal beskyttes mot vold og trusler av lovens lange arm.
Er det dette Frp har blitt? Kan vi godta dette? Svaret er nei. Nok er nok. Dette er langt over streken, og fullstendig uakseptabelt.
Frp-hjertet blør
Frp er ikke stort nok til å sette dagsorden med dagens oppslutning, og ligner ikke seg selv i regjering. Nå selger man sjelen sin for å tekkes krefter som uansett rynker på nesen ved å samarbeide med dem. Partitopper kappes som å rasistforklare aktører, for å få aksept fra de andre partiene. Frp-hjertet blør.
Frp må ut av regjeringen, og må dyrke en konservativ profil i opposisjon til naturlige motstandere, som omfatter både venstreliberalere og sosialister. Fremfor alt må ytringer som Bruun-Gundersens avvises.
Les også: Frp bør ut av regjering nå om de vil være en del av den konservative vekkelsen
Konservativ forening
Da kan man kanskje vokse igjen. Da kan man kanskje samle alle de velgerne som i dag er spredt for alle vinder, som nå vil stemme på partier som PDK, Høyre, Senterpartiet og andre,
Men tiden er knapp. Konservative og liberalister med konservative holdninger i partiet må komme sammen om de viktige sakene de har felles. For det er politikken som har forårsaket misnøyen.
Foren dere, eller fall.