Illustrasjonsbilde. REUTERS/Bob Strong/Files

I disse dager – nærmere bestemt den 20.juli gjør den svenske Riksdagen endringer i sin migrasjonslovgivning. Og endringen er – hold deg fast – ikke en innstramming, men en oppmykning av den – særlig i forhold til reglene rundt familiegjenforening!

Lærte ikke Sverige noe som helst under migrantkaoset de opplevde høsten 2015? Eller er det sant det Lillebjørn Nilsen synger – Det er fort gjort å glemme – det er fort gjort det?

Som alle husker var det sommeren/høsten 2015 en svært omfattende og langvarig migrantbølge fra primært midtøsten og Afrika til Europa!! Vårt naboland Sverige er et av de landene i Europa, som på grunn av sin generøse migrasjonspolitikk, gjennom mange år har tatt i mot flest migranter. Det enorme trykket av det svenskene omtaler som «nyanlända» toppet seg høsten 2015.

Det er umulig å ikke huske den berømte talen som statsminister Stefan Löfven den 6. september 2015 holdt på Medborgarplatsen i Stockholm – hvor de berømte ordene: Mitt Europa bygger inte murar falt. Men etter den perioden hvor det ankom ca. 10.000 migranter hver eneste uke – så måtte selv Sverige kaste inn håndkleet. For å bremse den uhåndterlige mengden migranter besluttet svenske myndigheter den 11. november samme år å innføre midlertidig grensekontroll. Da hadde det over tid rådet et fullstendig kaos og mottagelsesapparatet hadde brutt helt sammen. Vi husker alle bildene av folk som lå «strødd» rundt omkring uten tak over hodet.

Les også: Sverige: Systemkollaps i sakte film

Når vi først ser tilbake på det som har skjedd i Sverige i forhold til antall migranter/asylsøkere så er det særlig en gruppe som Sverige har hatt en særlig stor tilstrømming av i forhold til andre land i Europa – da sett i forhold til folketall – er tilstrømmingen av såkalte «ensamkommande barn». Disse migrantene er særlig kostbare da de i henhold til loven har krav på tilrettelagte omsorgsbetingelser i f.eks. familiehjem.

Da den midlertidige grensekontrollen Sverige hadde innført ikke hadde den ønskede effekten og ankomsten av migranter fortsatte – dog i et lavere tempo – besluttet Riksdagen fra 20. juli 2016 å innføre en «midlertidig migrasjonslov» hvor de viktigste punktene var :

– at loven skulle ha færre beskyttelsesgrunner
– at hovedregelen skulle være midlertidig opphold
– begrensede muligheter til familiegjenforening og skjerpede krav til forsørgelse.

Selv om disse tiltakene har ført til noe nedgang i antall migranter som har søkt om asyl/oppholdstillatelse så ble det faktisk i Sverige i 2018 bevilget intet mindre enn 132696 oppholdstillatelser. Så mens det er en stadig økende rapportering om kriselignende tilstander i helsesektor, skole, politiet, sosialstyrelse, stappfulle fengsler og stadig flere kommuner som nærmer seg konkurs på grunn av galopperende utgifter – ikke minst til migrasjon – da synes riksdagspolitikerne at nå er det helt rett tidspunkt å myke opp i migrasjonslovgivningen.

Så på bakgrunn av den mye omtalte «Januariavtalet» inngått mellom Socialdemokraterna, Centerpartiet, Miljøpartiet og Liberalerna videreføres den mye omtalte og sterkt kritiserte «Gymnasielagen» og den midlertidige migrasjonsloven frem til 20.07.2021 med noen endringer – blant annet:

– «ensamkommande barn» som har fått innvilget opphold på bakgrunn av «skyddsbehov» (dersom deres foreldre/søsken på mirakuløst vis skulle dukke opp) er automatisk garantert rett til familiegjenforening

– at man nå kan søke familiegjenforening med ektefelle/samboer eller barn under 18 år om deres respektive har fått oppholdstillatelse (som jeg har forstått det også midlertidig) på bakgrunn av status som flyktning, skyddsbehøvande, eller på bakgrunn av synnerligen ömmande omständigheter.

På spørsmål om hva lovgiver legger i oppholdstillatelse etter synnerligen ömmande omständigheter uttaler migrasjonspolitisk talsperson for Centerpartiet Johanna Jönsson at dette blant annet kan dreie seg om:

– at man har flyktet fra naturkatastrofer
– at man er alvorlig syk
– at man er en eldre person uten nære slektninger i opprinnelseslandet

Denne listen kan antageligvis gjøres så lang som lovgiver tillater.

Mange kritikere har med situasjonen som oppstod i 2015 friskt i minne – kommet med sterke bekymringer rundt at disse endringer vil kunne føre til at Sverige kommer til å tiltrekke seg betydelig flere asylsøkere/migranter som de ikke har verken økonomiske eller integrasjonsmessige ressurser til å håndtere.

Er det noe svenskene burde ha lært etter høsten 2015 er det at dersom et land har både generøse velferdsgoder og et regelverk som stikker ut som mer generøst enn andre land i Europa – så har dette en sterk «pull-effekt». Særlig gjelder dette de til enhver tid regler som omhandler muligheter for familiegjenforening. Sterke røster har påstått at generøse regler rundt dette faktisk vil føre til at migrasjonen vil «settes i system» ved at man systematisk sender ut såkalte «ankerbarn» som siden sørger for at hele familien/klanen får mulighet til å bosette seg i Sverige på skattebetalernes regning.

Det svenske migrationsverket har lagt frem en prognose (riktignok påpeker de at den er noe usikker) hvor de estimerer at disse endringene kun vil føre til at Sverige får ca. 8500 flere familieinnvandrere fordelt over 3 år. Javel – og månen er fortsatt en gul ost??

Det skal bli mildt sagt interessant å se hva disse oppmykningene vil føre til i praksis. Vi skal ikke se bort fra at effekten av denne endringen vil komme like overraskende på Søta bror som julekvelden på kjerringa!! Den som lever får se.

Så da er det vel bare for oss på andre siden av kjølen å skalke alle luker, låse grensebommen og kaste nøkkelen.