Legen Hanne Heszlein-Lossius og sykepleieren Marthe Valle skriver flengende kritisk mot Jøran Kallmyr. Da er det om å gjøre å appellere til følelsene og om du fortsatt ikke er overbevist om at vi skal slippe Mina og hennes familie inn til Europa da er du et ondt menneske akkurat som Jøran Kallmyr. Det er et lavmål de har lagt seg på men det er effektivt.
Historien til Mina er hjerteskjærende, men vi kan ikke la patos styre politiske avgjørelser. Det handler ikke bare om Minas familie for det er et hav av mennesker der ute som ønsker å komme inn til Europa. Media og asylaktivister er alltid på pletten og kjemper for å slippe de inn. Det er lettvint for de slipper å ta ansvar for konsekvensene.
«Frivillige livreddere kriminaliseres. Det er ikke lov å strekke ut en hånd», skriver Heszlein- Lossius og Valle. Men det er jo å forvrenge tingene fullstendig da Kallmyr var ganske klar i sine uttalelser og logikken er heller ikke fraværende slik Heszlein- Lossius og Valle prøver å vinkle det. Private redningsaksjoner handler ikke bare om å redde flyktninger, hadde det bare vært det så hadde det ikke vært noe problem. Det handler om at de gjør seg til menneskesmuglernes forlengede arm. Flyktningene er ikke så hjelpesløse som man kan få inntrykk av. De er ressurssterke nok til å ta rede på hva som skjer rundt dem. De vet at sjansene er gode for å bli plukket opp rett utenfor kysten av Libya og at de da blir trygt transportert videre til Europa. Konsekvensen blir for enhver med forstand at trykket av flyktninger øker og som en videre konsekvens vil flere drukne.
Les også: 660 000 migranter befinner seg i Libya – venter på å komme til Europa
Vi kan ikke ta ansvar for at tredje verden ikke følger anbefalingene fra miljøorganisasjoner om å lage færre barn. Vi kan ikke ta unna for befolkningsveksten i Midt- Østen og Afrika uten at det vil gå utover vår egen kultur og samfunn. Dette synes stadig mer åpenbart for de som følger forslummingens utvikling i Europa. Folk tar med seg sin kultur og i mange tilfeller oppretter egne brakkebyer hvor europeere frarådes å ferdes.
Strømmen med migranter fra Afrika og Asia er endeløs og angivelig ustoppelig. Å ta inn alle disse som trenger hjelp, vil rasere Europa som vi kjenner det. Vi har omtrent 300 – 500 millioner innbyggere i Europa med noenlunde samme kulturelle bakgrunn. Å slippe inn millioner av ufaglærte uten et egnet mottaksapparat er galskap. For noen år siden sa avdøde Hans Rosling at Sverige alene brukte det dobbelte av budsjettet til FNs Flyktningleire på migranter tatt inn i Sverige. I Norge sies det at det reelle tallet for kostnader for migranter er ca 250 milliarder kroner pr. år. Det tilsvarer ca 1/6 av statsbudsjettet, eller over 130.500 Porsche Cab til 1,9 millioner pr. stykk – anslagsvis 600 kilometer om man setter dem etter hverandre – hvert år!
Vi vet alle at plassen i en livbåt er begrenset. Det betyr at om man har opplevd et forlis og befinner seg i en livbåt, så er det begrenset hvor mange man kan ta ombord. De fleste av oss ønsker naturligvis å redde så mange som mulig, men det går en grense for hva som er praktisk mulig uten at båten kantrer eller synker. Det samme gjelder for et land i forhold til antallet flyktninger og migranter det kan ta inn uten å rasere egen etnokulturelle identitet og samfunnsstruktur.
Det er skremmende å se at legen Hanne Heszlein-Lossius og sykepleier Marthe Valle, intelligente mennesker med gode utdanninger, har beina plantet solid i løse lufta. Det dreier seg egentlig ikke om hvor mange som drukner i Middelhavet, men heller om andelen som drukner i forhold til de som setter avgårde. Om ingen drar avgårde i båter, ja da vil heller ingen kunne drukne. Sammenligningen med skred og å gå seg vill i fjellheimen er fullstendig meningsløs. Dette dreier seg om et forsvinnende lite antall hvert år, og de er heller ikke støttet av menneskesmuglere.
Psykologen Jordan B. Peterson snakket tidligere om noe han kalte «St. George Unemployment Syndrome». Han skisserer hvilken fremtid St. George har etter å ha drept den store farlige dragen. Han hadde blitt nødt til å jage etter stadig flere og mindre drager for å rettferdiggjøre sin lønn, for ikke å bli arbeidsledig. Dette er noe av problemet med «hjelpearbeideren» i dag. De formelig fråtser i selvgodhet ved å hjelpe alle disse som trenger hjelp, og de ønsker heller ikke at strømmen skal stoppe – da må de finne seg et mindre emosjonelt og mer kjedelig arbeid.
Hele dette debattinnlegget til Hanne Heszlein-Lossius og Marthe Valle er et groteskt eksempel på hvordan man kan fremstille en sak på en slik måte at den fremstår som viktig. Om vi returnerer alle som blir plukket opp i Middelhavet tilbake til der de startet fra, så vil også strømmen av flyktninger avta. Det samme vil strømmen av nyttige idioter som vil sole seg i glansen av eget påstått viktig arbeid. Enhver lege og sykepleier burde kjenne konseptet om å hindre en sykdom i å oppstå fremfor å kurere den i ettertid.