Kontinuerlig opplever vi selvutnevnte grupper og enkeltpersoner, som med største selvfølgelighet utnevner seg selv til bærere av annen sannhet og politikk enn våre myndigheters.
At det er lovlig fattede norske myndighets vedtak de hever seg over og setter til side synes ikke å bekymre. Av samfunnsområder disse aktivistene særlig synes å engasjere seg i er energiutbygging og ulovlig innvandring å være favorittene. Våre myndigheter blir alltid, med største selvfølgelighet og i største selvbevissthet, gjort til de store hjerteløse aktørene. Pressgruppene og enkeltaktørene synes alene å bære sannheten i enkeltsakene, og hever seg elegant over all annen ekspertise.
Les også: Resetts kritikere og demokratiet
Overnevnte samfunnsfenomen ville ikke vært et problem dersom våre myndigheter hadde slått ned på lovbruddene og satt aktivistene på plass. Dessverre, uten konsekvens kan de holde på å sette kjepper i hjulene for utøvelsen av lovlige vedtak og lovlig norsk politikk. Dette forteller, dessverre, like mye om norske politikere og myndigheter uten nødvendig politisk ryggrad som det gjør om aktivistene. Videre forteller dette svært mye om styrken, eller rettere sagt svakheten, i vårt demokrati. Demokratiet er i så måte ikke kun modent, men dessverre overmodent.
Det kan vel ikke være slik at våre bestemmende politikere i slik grad lar seg farge av demonstranter og aktivister at de tror disse er bærere av det store flertallets oppfatning? I så fall er både landet og myndigheter på helt gale veier. La oss virkelig håpe at dette ikke er sannheten! Neste mulighet er at myndighetene ved sin unnlatelse av konsekvens for utøverne bevisst overser disse signalene ved demokratiet, og ikke ser den langsiktige konsekvensen av ulovlig motarbeidelse av egne, lovlig fattede vedtak. Her er vi, i så fall, ved det virkelig alvorlige ved et overmodent demokrati! Overmodenhet følges, som kjent, av forråtnelse. Dette blir en forråtnelse dagens unnlatende politikere fullt og helt må ta på sine ryggløse kapper.
Les også: Demokratiets «missing link»
Politikere og myndigheter, ta tilbake kontrollen over landet og demokratiutviklingen. La lovbrudd få konsekvens for utøverne, på samme måte som det rettmessig gjør i andre sammenhenger. Lokale, selvutnevnte aksjonistgrupper til fordel for enkeltpersoner eller enkeltsaker er verken bærere av den konkrete eller objektive sannheten. Dette må vi, i et demokrati, kunne forutsette at domstolen og politiet er. Følelsebasert lokal fanatisme må aldri bli grunnlaget for norsk politikk.