Menneskeskapte klimaendringer forverret hetebølgen i Europa forrige uke, fastslår forskere. Temperaturene ble opptil 3 grader høyere enn i et stabilt klima.
Forskergruppen World Weather Attribution har analysert varmeperioden og presenterte resultatet fredag – bare en uke etter at hetebølgen fant sted.
Hovedkonklusjonen er at menneskeskapt global oppvarming har gjort hetebølger av dette kaliberet langt mer sannsynlig.
Varmen vest på det europeiske fastlandet i forrige uke ville vært «ekstremt usannsynlig» uten klimaendringene, ifølge forskerne.
I et uendret klima ville temperaturene under en lignende hetebølge høyst sannsynlig vært lavere. Forskjellen er mellom 1,5 og 3 grader på alle stedene forskerne har analysert.
World Weather Attribution er et forskersamarbeid som blant andre omfatter Universitetet i Oxford, Princeton University i USA og det meteorologisk instituttet i Nederland.
I forrige uke ble det satt nye nasjonale varmerekorder i fem europeiske land : Nederland, Belgia, Luxembourg, Tyskland og Storbritannia.
Mange steder ble de gamle rekordene nærmest knust, og i Belgia steg temperaturen til 41,8 grader. Dette var mer enn 5 grader varmere enn den gamle rekorden fra 1947.
Også Norge ble sterkt preget av heten, og i Mosjøen i Nordland steg gradestokken til 35,0 grader. I Nordland og tre andre fylker ble det satt nye fylkesrekorder.
Nederland og Frankrike var blant landene hvor heten var mest eksepsjonell, ifølge World Weather Attribution. Temperaturen her steg til nivåer som ville inntruffet sjeldnere enn hvert tusende år hvis det ikke var for den globale oppvarmingen.
Selv i dagens opphetede klima kan det gå lenge mellom hver gang franskmenn og nederlendere opplever like kraftig varme som i forrige uke.
I snitt vil det trolig gå mellom 50 og 150 år mellom hver gang en slik hetebølge inntreffer i disse landene, hvis den globale temperaturen holder seg på dagens nivå.
Men europeiske land må forberede seg på at temperaturene vil fortsette å stige, understreker Robert Vautard, som har ledet arbeidet med å analysere hetebølgen.
Han sier temperaturene kan stige til 45 grader under hetebølger i Europa i 2050 hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres.
– Hvordan vil det påvirke landbruket? Hva blir konsekvensene for vannforsyningen? sier han til nyhetsbyrået AP.
– Dette vil legge en belastning på samfunnet som vi kanskje ikke er så godt rustet for å takle, legger han til.
Vautard og de andre forskerne har brukt store datamodeller til å simulere temperaturutviklingen under hetebølger à la den i forrige uke.
De har sammenlignet resultater med og uten effekten av global oppvarming – og sett dette i forhold til temperaturene som faktisk ble målt.
Også i juni i år og i 2018 ble europeiske land rammet av ekstrem hete. I fjor oppsto det i tillegg hetebølger i en rekke andre områder på den nordlige halvkule.
Forskere som har analysert hetebølgene i fjor, har konkludert med at de ikke ville ha inntruffet mer eller mindre samtidig hvis ikke klimaet hadde vært i endring.