Illustrasjonsbilde. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Sist uke så skjedde den tragiske båtulykken ved Namsos i Trøndelag hvor ordføreren i Malvik kommune og hennes kjæreste omkom. Dagen etter roste politisjefen sine mannskaper for enestående innsats i forbindelse med ulykken.

Øyenvitner fortalte følgende:

– Politiet kom først til stedet, men hadde ikke båt. De fikk låne en robåt, rodde ca halvveis den 450 meter lange strekningen fra land til skjæret hvor ulykken skjedde, de stoppet så opp og satt og ventet en god stund før redningsskøyten dukket opp. Etter loggen så begynte mannskapet på redningsskøyta (frivillig mannskap) livredning førti minutter etter at melding om ulykken ble ringt inn.

Dette fortjener altså politiet ros for, ifølge politisjefen.

Her er det mye som skurrer. Når operatør på nødsentralen får melding om en båt i høy fart som stopper med et høyt smell i mørket, hvorfor er det da ikke innlysende for den personen at luftambulanse og Seaking må kalles ut øyeblikkelig?

Og hvis det ikke er innlysende for operatøren, hvorfor er det ikke innlysende for sjefen for operatøren eller de andre på operasjonssentralen? Og operatør for helse er selvsagt ikke alene, beskjed går også til sentralene til brann og politi. Ingen stusset på at redningshelikopter ikke ble øyeblikkelig utkalt.

Les også: Dagens Næringsliv mener «pengene renner ut av Resett»

Og hva med politiets innsats? Hvorfor får man skryt for ikke å ta seg fram til havaristen så fort som mulig? Hadde dette vært en enkeltstående hendelse så hadde det kanskje vært tilgivelig, men dette er jo dessverre normen i politi og helse i dag. Vi har sett det samme hvor jeg bor, at når fiskere meldes savnet , så varer det ikke mange timene før politiet ønsker å avslutte søket. Det er jo nesten så man håper vedkommende har druknet, og ikke ligger skadet i fjæresteinene og fryser i hjel.

Hvorfor har det blitt slik? Vi har fått en klasse med inkompetente offentlig ansatte uten ansvar og uten konsekvenser for sine handlinger. Det er jo nettopp dette man ikke skulle ha mer av etter massakren på Utøya hvor inkompetansen til nødetatene ble så grundig avslørt. I stedet har situasjonen eskalert, og vi har nå fått en generasjon snøfnugg med offentlig ansatte som ikke tåler kritikk og ikke tåler å bli motsagt. Nå får vi situasjoner hvor feig oppførsel og inkompetent lederskap hylles av samfunnstopper, mens folk på grasrota lurer på hva som foregår.

Undertegnede har bestandig lurt på hvordan Sovjetunionen kunne eksistere i 75 år med så mange flinke folk, uten å kollapse tidligere enn det gjorde. Hovedsvaret er kanskje at de som torde å si fra i beste fall fikk en psykiatrisk diagnose av staten, og således ble ufarliggjort og ydmyket. Nå er ikke Norge Sovjetunionen ennå, men jeg tror nok at den politimannen som i morgen går inn til politimesteren og sier at politiet i Namsos opptrådte feigt og ynkelig, i beste fall blir fryst ut av kollegene sine.

Det som er så fint i Vesten er at vi respekterer enkeltindividet og ser verdien av det i samfunnet. Nå ser det mer og mer ut til at det er fagforeningstanken som har bitt seg fast i det offentlige Norge, hvor det er oss mot dem, og lederskap ansettes på grunnlag av kjønn, og ikke kompetanse.

Svaret må bli å gi de offentlige ansatte ansvar med konsekvenser. Men det betinger jo at vi har politikere som ønsker dette. Og når man ser innvandringsdebatten som raser i Oslo, så er jeg ikke optimist. Hvorfor skal innvandrerungdom respektere politiet når vanlige folk ikke gjør det? Man kan jo ikke respektere folk som ikke respekterer seg selv, og ikke viser normal sunn fornuft, og med en god moral og etikk i sin yrkesutøvelse.

Det som er sikkert er at den moralske forråtnelsen sprer om seg, og at det er vårt ansvar som medmennesker å si fra at slik oppførsel av offentlig ansatte aksepteres ikke. Neste gang kan det være du som trenger hjelp når en politikvinne ikke orker å høre på skrikingen din og går unna fordi hun er redd for å gjøre feil.

I sakens anledning så bør vi nevne nabogutten Adrian Lode på 17 år, som hørte smellet og la på svøm for å prøve å redde de forulykkede. Dessverre måtte han gi opp forsøket, men det er fint å se at det finnes mennesker der ute som ikke bare tenker på seg selv. Hold gutten unna offentlig sektor, så blir han kanskje noe stort en dag!