Philip Manshaus fra Eiksmarka i Bærum var skytteren som lørdag ettermiddag angrep den muslimske forsamlingen Al-Nor i Bærum. Takket være en heltemodig 65-åring ble det som raskt kunne utviklet seg til en blodig massakre avverget.
Allerede tidlig lørdag kveld var det digitale spor som pekte i retning av at den pågrepne og siktede 21-åringen var Manshaus, ettersom mannen som forsøkte å gjennomføre det politiet nå anser som et terrorangrep selv hadde publisert en melding om at han ville foreta seg noe på et nettforum, med avslutningen «vi ses i Valhall».
Dette sammen med måten angrepet ble gjennomført på, funn av uniform, hjelm og flere våpen gjorde det på et relativt tidlig tidspunkt klart at dette var et ekstraordinært angrep.
Les også: Ikke i vårt navn
Unntakstilstand
Vær Varsom-plakaten som Resett følger sier at man i utgangspunktet skal være forsiktig med å identifisere personer tidlig i en politietterforskning. Det pekes imidlertid på klare unntak. Et eksempel er når saken har et «berettiget informasjonsbehov».
Slik redaksjonen vurderte det lørdag kveld var det et slikt berettiget informasjonsbehov, når det i 22-tiden var etablert i flere medier at siktede var samme person som tilsynelatende hadde postet meldingen om den forestående terrorhandlingen.
Et angrep på muslimer, kun på bakgrunn av deres religiøse identitet, er egnet til å skape frykt og usikkerhet både i denne gruppen og befolkningen forøvrig. Her finnes det også en klar presedens. Normen er at siktede i alvorlige terrorsaker identifiseres. Det skjedde selvsagt kort tid etter Anders Behring Breiviks angrep på Utøya. Men det skjedde også da en terrorcelle ledet av uiguren Mikael Davud ble avslørt i 2010.
Frykt og uro
Selvsagt finnes det også unntak fra denne hovedregelen. Helt generelt mener Resett at siktede i straffesaker der gjerningen er egnet til å skape alvorlig frykt og uro i et samfunn bør identifiseres. Et tilleggsmoment i denne sammenhengen er selvsagt at kunnskapen om siktedes identitet hele tiden var kun et tastetrykk unna for alle med grunnleggende IT-ferdigheter. Vi tror det er uheldig om det dannes et inntrykk av at mediene skjuler vesentlig informasjon for befolkningen, selv om motivene for å holde tilbake informasjon i seg selv kan være aktverdige.
Vi merker oss likevel at enkelte overfor Medier24 benytter dette som nok en anledning til å raljere over Resett, selv om Nettavisen, riktignok 12 timer senere, kom til samme konklusjon som herværende nettsted. I dag skal vi la slike påstander stå ukommentert. Nå er det tid for samhold, ikke splittelse.