Resett-redaktør Helge Lurås og Shurika Hansen som er styreleder i Ytringsfrihetsforbundet på sin stand under Arendalsuka. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Først fikk YFO lov, så fikk de ikke lov, så fikk de lov igjen, så fikk de visst ikke lov likevel. Så klart kan det gjengis hvordan YFOs arrangement på Arendalsuka ble behandlet av arrangøren. Det var farlig. Opprørsk. Siden YFO inviterte SIAN og Alliansen, ble konsekvensen at YFO selv ble nektet å stille i eget arrangement.

I stedet for å gå på scenen og si noe alle kan være skjønt enig i, så inviterer de til debatt om hva man visstnok ikke kan si. YFO måtte til slutt stå utenfor teltet og fremføre sitt program i gatene. De rocket etablissementet og Arendal.

For det var ikke telthøyde for en sivilisert debatt om de vanskelige spørsmålene. Det er visst ikke alvor i Arendal, det er norsk sommer der partiledere og journalister går med løs slipp og samler kvitteringer til faktura for representasjon.

Meningsmangfold?

En arrangør og en journaliststand som er så redd for ytterpunktene i folkets meningsmangfold at det holder seg for ørene og roper la-la-la i stedet for å snakke problemet til fornuft, er i ferd med å utvikle en mental kreftsvulst – en som bare vil vokse seg så stor at selv ikke de beste skuespillerne i politikken vil klare å holde maska når den ankommer meningstorget.

Flere av Alliansens synspunkter er svært problematiske, men de kan de da ikke være verre enn at voksne mennesker kan snakke det til fornuft? Eller bare le av dem. Og selv om SIANs aktivistiske retorikk er problematisk, må det jo gå an å bruke innestemme i samtale? SIAN har mange gode argumenter; ofte bedre enn de som skriker Alahu-akbar tilbake til dem på Norges torg.

YFO gjør en drittjobb for den ytringsfriheten som er igjen i Norge. Men man blir ikke skitten av å grave i jorden, bare av å dekke seg med gjørme. Er det det YFO gjør? Dekker de seg med Alliansen og SIAN? Har ikke YFO egne standpunkter? Skal Alliansen og SIAN hjelpe YFO til å vinne over det norske folk?

Det må i så fall være tidenes verste strategi. Hva skulle YFO, en avgrein av «populistiske» Resett, tjene på det?

Partilederdebatten

Arendalsuka har tapt. Ytringsfriheten har tapt. Vi som indirekte stemmende borgere bestemmer ikke hva som skal debatteres. Det er bare å se på temaene for den overfladiske partilederdebatten i Arendal. De mest kontroversielle temaene, de som styrer norsk økonomi og fremtidsretning, de ble avfeid for å snakke om bom.

NRK må ta sin del av skylden for at debatten med de profesjonelle broilere forble en trygg lek i en liten hønsegård. Selv MdGs representant har lært seg å hakke så man skrur ned lyden. Bompartiet bommet helt. De trodde de skulle snakke bom, så ble de hengende i galgen til rutinerte Siv. I det minste burde de ha fått lov til å kjempe mot MdG.

Det som var skuffende med Bompartiet var ikke at de fremsto hjelpeløse på de fleste andre politiske spørsmål, det var forventet, men at de ikke hadde større kraftsalver å lamme Siv med. Dama har lukket bommen etter Carl for å kjøre sort limmo gratis gjennom bommene.

Dette kommer midt i en strid mellom Carl I. Hagen og Siv Jensen om hvorvidt det er lovlig (smak på den) å være medlem av SIAN og FrP samtidig. Den striden har Carl I. Hagen vunnet på overtid. Siv har redusert partiet «hans» til en firedel av det FrP var. Det var et parti for ganske mange av «folk flest» under Carl, og i dag er hans en gang kontroversielle standpunkter nesten mainstream. At Siv argumenterer som Jonas og Erna er skuffende, men dessverre forventet.

UFO

Når jeg spør Google om Arendalsuka og YFO, spør de om jeg mente UFO. Pussig da at et band som kaller seg Romskip ikke vil spille på åpningen av Bergens nye kulturhus, Forum Scene, fordi en av aksjonærene er en bidragsyter på Resett. Den skranglete blandingen av punk og britpop med dårlig vokal er akkurat den type ukontroversielle stemme vår tid har nok av.

Hva om YFO holder et arrangement på Forum scene i stedet? De kunne sikkert rocket der, som i Arendal.