Siden 2005 har produsentprisen på norske matvarepriser økt med 57 prosent. En langt høyere økning enn i våre naboland i Norden.
I samme periode har produsentprisene i Sverige, Danmark og Finland steget med henholdsvis 37, 27 og 26 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Tallene sammenligner produsentprisene på matvarer mellom årene 2005 og 2018. Produsentprisindeksen (PPI) anses som en pekepinn på hvordan det vil gå med konsumprisindeksen. Prisene er også hjemmemarkedspriser, altså priser på varer produsert og solgt i samme land.
Produsentprisene på norske matvarer har antakelig vært mindre påvirket av opp- og nedgangstider internasjonalt som følge av at Norge ikke er med i EU, skriver SSB.
Importvernet på norske kjøtt- og meieriprodukter var trolig en medvirkende årsak til den stabilt sterke veksten. I den 13 år lange perioden var det prisene på fisk og kornvarer som steg mest i Norge. I perioden 2005 til 2016 steg produsentprisen på norske matvarer i snitt med 4,4 prosent i året. I årene 2017 og 2018 bremset prisøkningen seg noe – med henholdsvis 0,7 og 1,7 prosent.
– Norge har stått utenfor EU og har hatt andre markedsforhold for matvarer enn våre naboland. Det har vært en høy grad av skjerming av kjøttvarer og meieriprodukter i Norge. Disse varetypene har hatt unntak fra «fri flyt-prinsippet» i EØS-avtalen, opplyser SSB.
– Norge har dessuten vært i en gunstigere økonomisk situasjon enn nabolandene på grunn av oljeinntektene, heter det videre.
I samme periode økte prisveksten til sluttbruker, altså konsumprisen, med 29 prosent.
− Prisveksten for mat og drikke var fra 2005 til 2018 gjennomsnittlig på 2 prosent årlig. Det er lavere enn den generelle prisveksten på varer og tjenester. Matvareprisene har altså vært med på å redusere den samlede prisveksten i Norge, sier direktør Ingvill Størksen for Virke dagligvare til NTB.
Prisene mot forbrukerne har økt langt mindre enn prisene mot butikkene, understreker hun.
− Det betyr at detaljistleddet selv har tatt en stor del av kostnaden, og ikke flyttet den over på forbrukeren. Dette skyldes blant annet den sterke konkurransen i dagligvaremarkedet, sier Størksen.