I det den politiske situasjonen i Hong Kong forsetter å forverre seg, står Kina ovenfor et stort dilemma i møtet med demonstrantene, med ingen gode utfall.
Kjent som «Østens perle» og «Den gylne gåsa som legger gullegg», er ikke Hong Kong hvilken som helst kinesisk by. Siden britene returnerte sin gamle koloni til Kina i 1997, har den hatt en sentral rolle i utviklingen av kinesisk fastlandsøkonomi – som Kinas økonomiske portal til verden og den internasjonale businessverdens portal til kinesiske markeder.
Den siste tids voldsomme protester truer nå denne ordningen, og hvis de fortsetter å vokse i omfang, kommer Beijing til å stå ovenfor et stort dilemma. Enten slå hardt ned på demonstrasjonene, med potensielt store negative økonomiske konsekvenser for kinesisk økonomi. Eller la dem fortsette uhemmet, som på sikt kan undergrave den politiske legitimiteten til Kommunistpartiet – ikke bare i Hong Kong, men også i resten av Kina.
Hva kommer Beijing til å bestemme seg for? Resett har undersøkt og konsultert et bredt spekter av kilder for å forsøke å bli litt klokere på situasjonen.
Kapitalistisk enklave
Som en del av overtagelsesavtalen mellom Storbritannia og Kina, ble landene enige om at Hong Kong skulle beholde sitt unike styresett og yte stor grad av politisk autonomi fra sentralregjeringen i Beijing – i 50 år etter avtalen trådde i kraft – kjent som «ett land, to systemer».
Ettersom Hong Kong bevarte sin juridiske status som en fullverdig kapitalistisk rettsstat i den britiske tradisjonen, beholdt storbyen sin hardt ervervede posisjon som et av verdens viktigste finanssentre. Byens fordelaktige åpne økonomiske system, likvide kapitalmarkeder og handelsavtaler med omverden forble intakte.
Les også: Vil Kinas stadig økende innflytelse i Europa undergrave den transatlantiske alliansen?
Tallene taler for seg selv. Byens businessvennlige lovgivninger og fordelaktige geografi gjør at Hong Kong i dag er verdens tredje største internasjonale finanssenter – kun slått av New York og London. Den totale verdien av storbyens børsnoterte selskaper er verdens fjerde største – bak USA, Kina og Japan, men foran «europeiske tungvektere» som Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
Gullgåsa
Det er ikke uten grunn at Hong Kong blir kalt for «Den gylne gåsa som legger gullegg». Byens posisjon som Asias viktigste finanssenter, har gitt store fordeler for det regjerende Kommunistpartiet i Kina over en lengre periode. Selv om Hong Kongs relative økonomiske betydning for Kina gradvis har blitt mindre siden overtagelsen – fra mer enn 18 % av Kinas totale BNP i 1997 til 3 % i dag – er byen fortsatt svært viktig for den kinesiske fastlandsøkonomien.
Mange kinesiske firmaer gjør en «omvei» gjennom Hong Kong når de skal investere internasjonalt – for å dra nytte av territoriets fordelaktige reguleringer og profesjonalitet innen finansielle tjenester. Hele 58 % av all kinesisk ikke-finansiell utgående direkte investering (ODI) – hele 622 milliarder dollar – gikk til Hong Kong i 2018.
Hong Kong-børsen er også svært ettertraktet blant firmaer på det kinesiske fastlandet. Med uhindret tilgang til vestlige og internasjonale kapitalmarkeder, samt sterke juridiske beskyttelser, velger flere kinesiske selskaper – som for eksempel teknologigigantene Tencent og Alibaba – å børsnoteres der, i stedet for andre kinesiske finansielle sentre på fastlandet – som Shanghai eller Shenzhen.
Les også: Kinas sosiale kredittsystem: En trussel mot verdens demokratier?
Videre er Hong Kong fortsatt en klar yndling blant utenlandske og multinasjonale firmaer, som ønsker å etablere seg i Kina. De fleste internasjonale selskaper som ønsker å investere i Kina, velger å ha sitt regionale hovedkvarter i Hong Kong – først og fremst på grunn av territoriets nøytrale rettssystem og mangel på kapitalkontroller. Siden 1997 har antallet regionale hovedkvarter i byen økt med to tredjedeler – til rundt 1.500.
Hong Kongs posisjon som et regionalt finanssenter gjør at investeringene som strømmer inn fra byen til fastlandskina er astronomiske. Ved utgangen av 2018, utgjorde Hong Kongs investeringer i Kina hele 54 % av de totale utenlandske direkte investeringene (FDI) som inn i landet samme år – noe som tilsvarer 1,1 billioner dollar (ca. 9.000.000.000.000 NOK), eller ca. et norsk oljefond i året.
Eskalering
Demonstranter bruker paraplyer for å beskytte seg mot tåregass under en protest mot politivold, 28. juli 2019. REUTERS / Tyrone Siu
Hong Kongs status som internasjonalt finanssenter er nå truet av de voldsomme demonstrasjonene som har funnet sted siden april, og som stadig vokser i omfang og blir mer voldelige. Frontene fortsetter å stramme seg til, og lite tyder på at de kommer til å avta med det første.
Byens politistyrker møter protestene i større og større grad med drakoniske tiltak. Demonstrantene blir slått ned med batonger, skutt på med gummikuler og tåregass. Myndighetene har også i større grad begynt å arrestere demonstranter på opprørsanklager – en tiltale som medfører svært strenge fengselsstraffer dersom de blir dømt.
Les også: Amerikansk admiral: – Verdensordenen er under angrep fra Kina
Tiltakene har blitt møtt med avsky og sinne blant demonstrantene, som også har benyttet seg av voldelige taktikker i møtet med ordensmakten. Demonstranter har blant annet vandalisert Hong Kongs lovgivende forsamling, gått løs på sivilpoliti, kastet egg og murstein på ordensmakten, samt kastet bensinbomber og satt fyr på politistasjoner.
I den siste måneden har situasjonen i byen derfor eskalert voldsomt og er nå i stor grad fastlåst. Harde sammenstøt mellom politi og demonstranter har bitt en permanent del av de regelmessige demonstrasjonene. For å illustrere hvor mye situasjonen har eskalert, skjøt politiet hele 800 tåregassbeholdere mot demonstrantene under de voldsomme protestene 5. august. Opp til det punktet hadde politiet brukt til sammen 1000 tåregassbeholdere kumulativt under alle demonstrasjonene som hadde funnet sted i byen siden de begynte i april.
Pest eller kolera
Det som begynte som protester mot en utleveringsavtale til Kina, har nå utviklet seg til å bli mye mer. Demonstrantene krever store konsesjoner fra myndighetene – inkludert full tilbaketrekning av den foreslåtte utleveringsavtalen; at myndighetene stoppe å kalle protestene opprør (som innebærer strenge straffer); fullt amnesti for alle arresterte demonstranter; en uavhengig etterforskning om påstått politibrutalitet; og sist men ikke minst, allmenn stemmerett og retten til å velge sine ledere.
Ifølge Kina-ekspert Gordon Chang, kan Kommunistpartiet ikke akseptere disse kravene uten å vise svakhet, som igjen kan bli skjebnesvangert for partiets jerngrep om makten i Kina. Beijing kommer derfor aldri til å akseptere kravene. Demonstrantene på sin side, viser ingen tegn til å lette på kravene. Det er derfor lite sannsynlig at demonstrasjonene stopper med det første, men dagens status quo er ikke bærekraftig.
Les også: Kinas krig mot islamsk identitet
Kinas sterke president, Xi Jinping, står derfor nå ovenfor et stort dilemma – med ingen gode løsninger. Han kan enten la demonstrasjonene fortsette som før og håpe at de gir seg. Men dette valget er risikabelt ettersom de kan spre seg til resten av Kina, og utfordre Kommunistpartiets maktmonopol i landet.
Xi kan også sende inn hæren for å slå hardt ned på protestene, men et slikt tiltak vil etter all sannsynlighet lede til stor økonomisk harme over hele Kina – spesielt i sør. Kapitalflukten vil skyte til vers og Hong Kong vil miste sin status som Asias største og viktigste finanssenter. Kina, på sin side, da ta livet av sin «gylne økonomiske gås» en gang for alle.
Uansett hva det blir til, tikker klokken imot Kinas president. Ifølge Kina-observatør Michelle Caruso, må situasjonen løses før 70-års jubileet til opprettelsen av Det kinesiske kommunistpartiet, som finner sted 1. oktober. Beijing ikke kan tolerere at demonstrantene besudler en feiring som er spådd til å bli spektakulær.
Har Den gylne gåsa lagt sitt siste gullegg?