Hei. Mitt navn er Sven Åke Svensson. Jeg er en 40 år gammel mann. Født og oppvokst i en av verdens desidert beste land å bo i. Men kan jeg pr i dag skrive at jeg fremdeles bor i verdens beste land?
Jeg vil tørre hevde at svaret er «Nei». Slik ting er blitt for meg og de aller fleste jeg har rundt meg så er det ikke lenger så lett.
Kjære politikere. Har dere tenkt over hva for en jobb dere har? Dere skal representere folket. Dere skal lytte til oss selv om vi er urimelige. Dere skal ta valg og fremme beslutninger som skal komme oss innbyggere til gode. Dere skal bekjempe urett selv mot de man sterkt misliker. Og dette får dere svært godt betalt for.
Hvorfor jeg skriver dette? Jo. Nå har det seg slik at på kryss av politiske partier så har det gradvis de siste 30 år blitt gjengs å kun tale en sides sak. Det er kun en urett som skal rettes. Det er kun en side av sakene. Og dette er grovt feil.
Vi ser jo til stadighet rundt om i verden at ting skjer. Her hjemme ligeså. Ekstreme mennesker gjør ekstreme ting. Og av hva jeg ser så sier de aller fleste at «vi kan ikke ha det slik» uten å faktisk ta inn over seg hvorfor folk blir som de blir.
Enhver som har satt seg litt inn i ekstremisme vet jo at ekstremisme skapes fordi enkelte temaer blir oversett i den daglige debatten. Man kan gå så langt som å si at det aktivt sensureres i Norge i dag.
Politikere nekter å prate med folk selv om de kommer med helt legitime tilbakemeldinger. Medier nekter å fremme annet enn sitt eget synspunkt. Enkelte medier går faktisk så langt som å direkte juge til folket både ved å gi direkte uriktig informasjon, men og igjennom å vinkle saker spesifikt for å fremme noe.
Dette har og følgelig forplantet seg hos vanlige folk. Arbeidsgivere gir arbeidstagere tilsnakk for at man deltar i det offentlige ordskiftet. Selv om man holder seg både saklig og presis. Folk blir uglesett når de deltar på arrangementer, direkte trakasert i mange tilfeller, fordi folk ikke vet hva man faktisk står å sier. De har jo blitt fortalt noe helt annet om dem.
Dette eskalerer jo selvfølgelig. Litt etter litt blir konfrontasjonene større. Litt etter litt blir flere og flere mennesker ekstreme fordi de aldri får slippe til. Litt etter litt får vi fler og fler alvorlige hendelser.
Så kjære politikere. Kan dere gjøre jobben deres? Kan dere prate med oss selv om vi virker urimelige? Kan dere gjøre det dere får betalt for, å faktisk gjennomføre det folk ønsker?
Og ikke minst: Fokuser litt mer på hva som skjer innad i AS Norge og prioriter det så vi fremdeles kan bidra i verden om 50 år.
For ordens skyld. Jeg stemmer Frp. Men jeg er like kritisk til partiet jeg stemmer på som alle de andre. Jeg kan pr i dag telle på én hånd antallet politikere jeg har tiltro til at gjør jobben sin. Og jeg vet etter år med diskusjoner at jeg er langt ifra den eneste som har det slik som dette. På kryss av partitilhørighet osv.