Advokatbladet skriver i dag at Norge betaler 13 millioner euro til Kroatia for å bedre innbyggernes rettssikkerhet med lyd og bilde opptak.
Samtidig som vi ikke har penger til å tilby den norske befolkningen reell rettssikkerhet med lydopptak, rettsreferent eller stenograf i retten.
Ingenting av det som blir sagt i retten dokumenteres. Det paradoksale er at det er muntlig behandling som gjelder i retten, uten at noen aner hvem som sa hva. Praksis i dag er at anførsler og bevis fra den tapende part kan være helt fraværende i dom. En part kan legge frem overveldende bevis i retten uten at man ser spor etter det i dom. Vi er prisgitt hva dommeren noterer og husker fra rettssaken. Eller hva de velger å huske
Folket i Norge bidrar
Hvem har bestemt det? Fra Utenriksdepartementets hjemmeside kan man lese at pengebidraget er en del av våre forpliktelser gjennom EØS avtalen, og som blant annet går til økt bruk av elektroniske/nettbaserte tjenester mellom domstoler og folket.
Høydepunkter av forventede resultater:
Mer effektive og effektive domstoler, gjennom bedre infrastruktur og økt bruk av elektroniske / nettbaserte tjenester mellom domstoler og publikum
Mekling forsterket som et alternativ til langvarig og kostbar domstolsbehandling
Nytt system for evaluering av dommernes ytelse
Forbedret kriminalomsorg og offentlig sikkerhet ved å innføre elektronisk overvåking av løslatte fanger
Statsrådene gjør seg lekre internasjonalt
Enn så lenge har ikke utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide fått noe slags internasjonalt verv, så her må det jobbes. Vi får bare gratulere Kroatia med 130 millioner kroner i bidrag for innbyggernes rettssikkerhet.
Les også: Norges omdømme i barnevernssaker er ruinert
Ikke første gang
Det er slett ikke første gang regjeringen øser ut penger til rettssikkerhet i EU. 21. januar 2016 kunne vi lese i Klassekampen at Norge hadde gitt 4,3 millioner euro til Litauen for akkurat det samme.
«Norge har brukt 4,3 millioner euro på nye IKT-sytemer til rettsvesenet i Litauen. En viktig del av EØS-prosjektet er å sørge for «opptak og lagring av lyd av rettsmøter». Det er en luksus norske domstoler ikke har råd til. Dette til tross for at både Domstolsadministrasjonen og Høyesteretts leder i en årrekke har kjempet for å få tilsvarende teknologi på plass i norske rettssaler.»
Koster 129 millioner kroner
Det koster 129 millioner kroner å få på plass opptaksutstyr. Omtrent det samme som Kroatia nå har fått. Fra Klassekampen artikkelens faktaboks kan man lese dette:
«Det gjorde vi i flere år, men vi har fått forståelsen av at det ble oppfattet som for kostbart for at det skulle kunne bli prioritert», skriver seniorrådgiver i Domstolsadministrasjonen Iwar Arnstad til Klassekampen. Domstolsadministrasjonen har også fått utredet en rimeligere løsning med lydopptak. Ifølge Arnstad vil dette få en innledende investeringskostnad på 129 millioner kroner for å få det gjennomført i alle tingretter og lagmannsretter.
«Driftskostnaden ved full utbygging beregnes til 43 millioner kroner i året. Da inngår personell, økt lagringskapasitet og fortløpende reinvesteringer i systemet», skriver Arnstad.
Han viser til at de før årets budsjett fremmet forslag om et forprosjekt for fire millioner kroner.
«I vedtatt budsjett er det nå satt av to millioner kroner til et slikt forprosjekt. Vi skal gjøre det beste ut av det, uten at jeg på kort varsel kan si noe om hvordan.»
Les også: Norge på vei fra demokrati til angiversystem
Besluttet for 14 år siden
Skarve to millioner har domstolene fått av regjeringen til prosjektet. Det eneste som er gjort er oppstart av et prøveprosjekt høsten 2018. 14 år etter at det ble bestemt i tvisteloven av 2005.
Rett24 skrev dette om prøveprosjektet i 2018:
«Ordningen gjelder foreløpig bare i «utpekte domstoler», der prøveprosjektet har vært etablert. Dette gjelder nærmere bestemt Nord-Troms tingrett, der det siden i vår er gjennomført systematiske opptak av hovedforhandlinger.»
NRK skrev om rettsløsheten i Norge 21 mai 2019:
«Sverige har i mer enn ti år gjort opptak i domstolene. Egentlig skal alt som foregår i norske rettssaler også dokumenteres, men de mangler utstyr for å oppfylle Stortingets vedtak fra 2005.»
«Løgn og endring av forklaring er noe norske domstoler er kjent med, men som er vanskelig å bevise. Rett og slett fordi det ikke gjøres opptak i rettssalene.
Ved en eventuell ankesak forklarer alle seg på nytt. Ingen kan sjekke hva som egentlig ble sagt i første runde.
– Kan hindre at folk lyver
– Mange husker dårligere eller forklarer seg bevisst annerledes ved ankebehandling i lagmannsretten enn de gjorde i tingretten, sier advokat John Christian Elden.
Den erfarne forsvarsadvokaten synes det er uakseptabelt at det fortsatt ikke gjøres opptak.»
Les også: Norske barn frarøves sine fedre av domstoler som favoriserer mor
Dette er ikke verdig
Det er uverdige forhold i rettsstaten når vi ikke har penger til å kvalitetssikre det viktigste i demokratiet vårt. Nemlig tillit til domstolene, menneskerettighetene og rettssikkerheten. Hvis ikke tilliten til demokratiet er tilstede, så er det en fare for rikets sikkerhet. Vanlige menneske overkjøres daglig i domstolene i åpenlyst samarbeid mellom aktørene. De bryr seg ikke engang om å skjule det skikkelig. Det spiller ingen rolle hva man legger frem i retten. Det kan ignoreres fullstendig av en enerådende dommer i tingretten, som i tillegg nekter partene å ta lydopptak.
Uriktige rettsavgjørelser begynner å bli normalen når småfolk er motpart. Spesielt skjer dette i barnevern og foreldrekonfliktsaker. Rettsoppnevnte sakkyndig psykologer i barnelovsaker kontrolleres ikke av noen. Ingen kan kvalitetssikre om psykologen er kvalifisert og habil, eller at han ikke er mentalt syk, rusmisbruker eller hjerneskadet. Dommeren siterer fra psykolograpporten og dømmer det sakkyndig sier i 90% av sakene. Ingen kvalitetssikrer dommeren at han har tatt med i dommen det som skjedde i retten. Det er de sakkyndig psykologene som dømmer i 2700 foreldrekonfliktsaker i året. Det er ingen form for dokumentasjon eller kvalitetssikring i noen ledd. Det finnes i prinsippet ikke rettsikkerhet for foreldre i Norge.
Det er ingen andre land i den vestlige verden som ikke har dokumentasjon fra retten. Norge er enestående i sitt slag. Samtidig har vi en presse som ikke skriver om ofrene for uriktig og lovstridig rettsbehandling. Det er intet mindre enn merkelig at Norge ligger på topp i verden i rettssikkerhet med et slikt systemet. Domstolene skulle hatt en egen IKT avdeling som sørget for profesjonelt opptak og lagring og oppbevaring av videoopptak av rettsbehandlingen, og distribusjon til rettens aktører.
I sivile saker, som koster partene en formue burde partene kunne få tilgang via Altinn eller Aktørportalen og fått video og ferdig transkribert dokumentasjon av hele rettssaken. Det er ikke godt nok å komme haltende med et lite prøveprosjekt 14 år etter det ble vedtatt. Vi har penger til å få det på plass nå, så det ingenting å vente på. Det må også komme på plass stenografutdanning og sørge for at alle domstoler har stenografer. Det skulle bare mangel. Så og si alle land bruker stenograf i retten.
Først når det er på plass kan vi kalle oss en rettsstat i verdensklasse. Men ikke sånn som det er nå.