Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) sier altfor mange politikere opplever å bli hetset. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Tonen i samfunnsdebatten har blitt mer hatefull de siste årene. Det mener over halvparten av norske politikere, ifølge en fersk undersøkelse.

annonse

Nesten halvparten av de spurte i undersøkelsen unngår å ytre seg om spesielle temaer av frykt for netthat. Dette fører til at viktige perspektiver aldri blir hørt i debattene, mener kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).

– Da mister vi viktige stemmer og risikerer å stå igjen med en mer polarisert debatt som ikke reflekterer hva folk flest mener. Vi skal ha en politisk debatt med stor takhøyde og tøffe debatter, men hets og trusler skal vi ikke finne oss i, sier Mæland til NTB.

Det er organisasjonen No hate, som jobber med å bekjempe netthat i Norge, som står bak undersøkelsen. Den ble gjennomført i april og mai i år, i samarbeid med de politiske partiene på Stortinget. Undersøkelsen ble sendt ut til partienes tillitsvalgte og 1492 har svart.

Demokratisk problem

– Det er ille nok at tillitsvalgte over hele landet opplever at netthets skaper et hatefullt og lite konstruktivt debattklima, men det blir først et demokratisk problem når vi ser på hvilke konsekvenser det får for politikernes deltakelse i de mest utfordrende debattene, sier daglig leder i No hate, Anne Authen.

Innvandring, religion, klima, miljø, seksuell orientering, likestilling og by- og landproblematikk er temaer som mange politikere unnlater å kommentere.

– Det er et alvorlig demokratisk problem hvis debattklimaet gjør at politikere og andre unngår visse saker, sier Mæland, som har invitert til et dialogmøte om hatefulle ytringer den 20. august. Der skal blant annet KS, lokalpolitikere fra alle stortingspartiene og ungdomspartilederne delta.

Trekker seg fra tillitsverv

Ifølge undersøkelsen har fire av ti lokalpolitikere blitt utsatt for hatefulle ytringer. 20 prosent av disse har trukket seg fra sine verv i høstens kommunevalg på grunn av netthets.

– Belastningen kan rett og slett bli så stor, både for enkeltpersoner og familien, at politikerne mister motivasjonen og trekker seg tilbake. Hver gang det skjer, taper både demokratiet og lokalsamfunnene våre, og undersøkelsen viser dessverre at det skjer altfor ofte, sier Authen.

Hun trekker fram at 60 prosent av politikerne opplever en samfunnsdebatt som er preget av personangrep fremfor saklige diskusjoner. I undersøkelsen svarte 1 av 3 politikere at de opplever at personifisering av budskap på de digitale plattformene fører til polarisering av debatten.

Bøter for netthets

Arbeiderpartiet mener netthets ikke får tilstrekkelige konsekvenser og har foreslått å gi politiet mulighet til å gi forenklede forelegg.

Det er blant annet Ap-politiker Maria-Karine Aasen-Svensrud og Ap-nestleder Hadia Tajik som har fremmet representantforslaget i Stortinget, skriver VG.

Mæland sier regjeringen er åpen for å diskutere alle forslag, men at bøtelegging har noen utfordringer.

– Det er utfordrende fordi mye må overlates til tolkninger. Jeg må også understreke at mange hatefulle ytringer allerede er forbudt gjennom straffeloven, sier hun.

Fakta om No hate

* No hate er Norges første organisasjon som jobber på fulltid for å bekjempe netthat.

* No hate startet med en Facebook-post sommeren 2018. Denne engasjerte en stor gruppe på sosiale medier til å delta i en felles dugnad mot netthat.

* I februar 2019 tok dugnaden skrittet fra å være en folkebevegelse til å bli organisasjonen No hate.

* Organisasjonen er uavhengig og åpen for alle som vil bekjempe netthat.

* Organisasjonen støttes blant annet av Kavlifondet. Telia, Elkjøp og Schibsted er organisasjonens første sponsorer.

 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.