Arendalsuka frontes som et demokratisk arrangement, et sted hvor vi alle kan samles, og lytte til taler, foredrag, debattere og lære. Et samlingspunkt for ytringsfrihet og demokrati.
På papiret høres jo dette flott ut, selv om man fikk en forutanelse om alt ikke var helt slik, ved utestengelsen av SIAN og Alliansen.
Selv var jeg, blant annet, interessert i å høre litt om det nystartede Selvstendighetspartiet som skulle holde taler på Teaterplassen på tirsdags formiddag. Vi var tre bekjente som bestemte oss for å ta turen bort. Der satt vi på en utekafe og hørte talene. Lyden var litt lav og oppmøtet dårlig, selv fra motdemonstrantene som stod hundre meter unna og ropte slagord var det tamt. Så langt alt vel.
Les også: Arendalsuka lukket dørene for SIAN og Alliansen, men Ytringsfrihetsforbundet holdt likevel appell
Da vi reiste oss for å gå ut av området så vi tre menn som stod samlet, de var som tatt rett ut av en dårlig spionfilm. Med propp i øret og sveipende blikk. Og vi setter jo alle pris på at myndighetene er tilstede og sikrer politisk arrangementer, uansett hvilke synspunkt som fremsettes. Det er jo selve kjernen i demokratiet, så lenge man holder seg innenfor lovens rammer selvsagt.
Det neste som skjedde opplevdes ikke som like hyggelig. Brått stod de tre mennene bak oss og sa at de ville ha en prat. Jaha, svarte jeg overrasket, hvor de fortalte at de var fra politiet. Vi ble skilt fra hverandre og passet opp av hver vår politimann. «Vi må følge dere ekstra opp etter det som skjedde i moskeen i Bærum» fikk vi beskjed om? Dere? Hvem er vi?
Les også: YFO rocket Arendalsuka
Jeg ga politimannen beskjed om at politisk forfølgelse ikke medfører annet enn ytterligere radikalisering. Om jeg var en person som så på samfunn, myndigheter og politi på en fiendtlig måte, så ville en slik forfølgelse bare bekrefte fiendebildet. De fleste svarene lød:
– Vi gjør bare som vi får beskjed om.
Selv ikke politimennene virket imponert over egen fremferd.
Da jeg skulle ransakes, for det skulle jeg jo, så ville jeg selvsagt ikke ransakes på åpen gate som en annen kriminell. Dette medførte at jeg ble ført inn i et smug og ransaket. Dum som jeg var hadde jeg tatt med meg en sekk, noe et utall andre hadde gjort på Arendalsuka, men fikk gå i fred, og jeg hørte politimennene kommunisere seg imellom «om det var han de skulle sjekke sekken på», – noe som ble bekreftet.
Etter gjennomgang av sekk og full kroppsvisitasjon fikk jeg endelig gå videre. Det var særdeles lite spennende å finne både på mann og i sekk. Noe ID for at dette var reelle politimenn fikk ingen av oss se. Jeg spurte om det, men ble nektet å se det. Man må jo gå ut fra at de var det, men noe bevis for det fikk vi aldri. Noe jeg har forstått i ettertid at man har krav på.
De to andre som ble stanset av politiet fikk spørsmål om hvordan vi kjente hverandre, tidligere kontakt med politiet, og om de hadde skarpe gjenstander eller andre farlige ting på seg som kunne brukes som våpen. Ingen var selvsagt interessert i å «avgi forklaring» på åpen gate, særlig når vi ikke hadde gjort annet enn å være ordinære deltakere på Arendalsuka.
Les også: Vebjørn Selbekk slakter ledelsen i Arendalsuka: – Ser de virkelig ikke ironien?
En lærerik dag ble det jo.
Det snakkes høyt om brudd på menneskerettigheter i andre land fra myndighetshold og i norske medier. Men det er åpenbart at politisk forfølgelse foregår i Norge og. Alt vi hadde gjort galt denne dagen var å lytte til feil taler på et lovlig arrangement.
Jeg tror vi alle er enige om at en slik forfølgelse aldri ville funnet sted, om en person med islamsk tilknytning hadde begått tilsvarende kriminelle handlinger. Det vitner om en farlig utvikling i samfunnet. En farlig utvikling som vi alle må stå opp mot.
Religionskritikken kan ikke tilsidesettes og må fortsette med full kraft. Et samfunn styrt av eldgamle religiøse dogmer – det vil vi ikke ha!