Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, bor på Nordstrand. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse

– I vestlige land har å «komme seg til Nordstrand» – hvor man kan beholde sine progressive idealer uten å leve i konsekvensene av dem – blitt den aspirerende middelklassens mål, skriver innvandringsrealisten Asle Toje på Facebook og i Morgenbladet.  

Asle Tojes tekst har siden blitt løftet av Kjetil Rolness og analysert av Resetts Erling Martinsen. Sist ut i debatten er Christian Tybring Gjedde, som påpeker det åpenbare: At segregering er normen i Oslo.

Nordstrandbeboere bor som i Holmenkollåsen, men med østkanten rundt seg. Muren mot Søndre Nordstrand og andre bydeler består av usynlig økonomi. Det er betryggende for beboerne, enn så lenge.

annonse

Jeg har arbeidet i bydelen, og i mange år bodd bare noen steinkast unna østkantens vestkant. Disse steinkastene er dramatiske. Hadde jordflekken jeg «eier» blitt flyttet over bydelsgrensen så hadde huset nesten tredoblet verdien. Med på kjøpet hadde jeg fått en fantastisk flik av en utsikt over Oslofjorden. Men det er ikke bare det man betaler for. Det er trygghet, god skolegang og fremtidig omgangskrets for barna med i totalpakken. Jeg forstår alle som kan flytte, har ikke råd til å flytte selv, men vil faktisk bo i Oslo. Byen min.

Skolene på Nordstrand har bedre resultater på nasjonale prøver enn skolene rundt. Her er resultatene. Det er fritt skolevalg i Oslo. Man kan som ikke rik nok, men smart nok, sende sine sønner og døtre til for eksempel Nordstrand, selv om man ikke bor der. Det anbefales da å investere i en av to ting. Gucciveske med tilbehør (designerjakke, designerjeans og designersolbriller), eller mange og lange samtaler om sunn fornuft. Det siste er billigst, og varer lengre. For man har da ikke på seg de samme klærne mer enn to – tre ganger?

Skandale er ikke noe man ønsker på Nordstrand. Og så tett som det nå er mellom husene der, med de siste års intense bebyggelse, er ikke det vanskelig å forstå. Da hadde de, i lydnivå alene, lignet en hvilken som helst muslimtett drabantby utenfor Paris.

Apropos skandale, Geir Lippestad bor på Nordstrand, i berømte Solveien (som også finnes på Monopolspillet). Mannen som måtte gå av fordi han solgte deler av Oslo uten nok støtte i eget parti og byråd. Det er flere andre kjendiser som bor i veien med Oslos beste utsikt. For eksempel Roy Jacobsen, Arbeiderpartiforfatteren. Ble nok lei av innsikten i Groruddalen. Bedre med utsikten fra Nordstrand.

Der utsikten mot Oslofjorden forlater Nordstrand, etter togstoppet Ljan, kjører du med bussen (du er da miljøvennlig?) ned i dumpen kalt Hauketo. Det første som vil møte deg der er Istanbul supermarked. Grønnsaksavdelingen er stor og flott. Utvalget av importert og konservert mat er utrolig! (Men med mye gammelt støv på toppen.) Olivenoljeavdelingen alene er å betrakte som et museum. Og prisene er svært konkurransedyktige.

Det er to andre avdelinger jeg ikke liker så godt i butikken: Ferskvarehalal-avdelingen og Western Union-«boksen» like etter kassen. De som får sosialhjelp og lever under norsk, såkalt fattigdomsgrense, de har råd til å sende penger «hjem». Et siste tips: Styr unna alt av pistasjnøttebasert godteri. Det er 90 prosent sukker. Bare kliss.

annonse
annonse

Jeg kjøper grønnsaker på Istanbul. Brød og melk på Rema 1000 ved siden av. Spesialinnkjøp gjør jeg på Jacobs, Nordstrands Istanbul. Jacobs står sentralt i teksten til Asle Toje, det var der han fikk den elektriske innsikten om at Norges elite ikke var integrert i Norge. På toppen av Holtet (der kamerat og partileder Moxnes bor i en ganske stor villa) ligger Norges dyreste og mest eksklusive matvarebutikk. Den er riktignok ikke bedre enn en hvilken som helst folkelig matvarebutikk i nærheten av en storby på kontinentet, men den har et svært bra utvalg, sett med norske øyne. I motsetning til Rema 1000.

Det er viktig å ha gjort basisinnkjøpene før du går inn i de fasjonable lokalene på Holtet. Du må for all del ikke kjøpe bønner på boks eller frossenvarer her. Alt er overpriset. Det er som på kafe, du betaler for å være der. Er du heldig ser du en kjendis eller to.

Et stopp fra Hauketo ligger Holmlia. Der Benjamin døde, og der Young Bloods ruler. Bydelen der det har vært flere alvorlige skytinger de siste årene, der det var et folkemøte Mumler refererte fra før han ble Mumler. Stedet der han vokste opp i deler av ungdommen.

Holmlia er og var et geografisk vakkert område. Skog, naturstier og badeplasser. Senteret var engang såkalt modernistisk. I dag ligner det lokalene du er i hvis du kjøper et skytespill som dyrker det dystopiske.

Forskjellen mellom Nordstrand og Søndre Nordstrand, der Holmlia befinner seg, er som forskjellene i den verden H. G. Wells beskriver som delt mellom Morlokker og Eloier. De to avartene av mennesket lever i verdens første science fiction roman, Tidsmaskinen.

annonse

Eloiene på overflaten, avkommet av de rike; Morlokkene under overflaten, avkommet av de fattige. Morlokkene spiste Eloiene til kvelds, for Morlokkene tålte ikke solen, sanket heller mat etter solnedgang. Eloiene selv hadde intet fellesskap seg imellom. Sørget ikke når en av deres egne døde. Morlokkene hadde heller ikke noe åndelig felleskap, men de samarbeidet om å fange mat. Var effektive og nådeløse.

Til Holmlia må du ikke dra om du er bosatt på Nordstrand. Men om du skulle dra dit anbefaler jeg at du kommer i folks arbeidstid. Helst før 17:00. For etter det er Holmlia en getto. Da er det bedre å sitte hjemme i trygge Nordstrand og nyte utsikten over fjorden mens huslånet gnager på kontoen.

 

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon