Medieviter Alex Iversen tar et oppgjør med identitetspolitikken fra et liberalt ståsted.
Alex Iversen har lenge vært opptatt av identitetspolitikken, og har også tidligere vært omtalt av Resett. Også vår nåværende redaksjonssjef Lars Akerhaug skrev om Iversen i 2017, da for Minerva.
I sin ferske kronikk i VG viser han hvordan den moderne identitetspolitikken tar feil når de påstår at de er arven etter kvinnekampen, homokampen og borgerrettskampen til figurer som Martin Luther King.
Innledningsvis beskriver Iversen det han oppfatter som identitetspolitikk på høyresiden, med en Donald Trump som hovedfigur. Men hovedtemaet for kronikken er det han benevner som «den progressive venstresidens identitetspolitikk», som ifølge Iversen er vanskeligere å få grep om:
– Det dagens identitetspolitiske aktivister underkjenner, ikke ser, eller ikke vil se, er at de representerer et brudd, ikke en fortsettelse, av 1960- og 1970-tallets liberale rettighetsbevegelser (…) Disse akademiske aktivistene påberopte seg de liberale rettighetsbevegelsenes gode navn og rykte, men fylte dem med sine egne teorier om samfunnets maktstrukturer, og hvordan disse skulle dekonstrueres.
Les også: Statsviterlegende: – Identitetspolitikken er destruktiv, mer assimilasjon er løsningen
Iversen betegner dette som «en radikal bevegelse som, satt litt på spissen, betrakter vestlige liberale demokratier som et heteronormativt, sexistisk patriarkat, dominert av rasistiske strukturer, og styrt av et privilegert og imperialistisk hvitt overherredømme som på kolonialistisk vis approprierer andre kulturer». Han mener idéene til Martin Luther King er snudd på hodet:
– Er du ikke som meg, kan du heller ikke forstå, eller identifisere deg med meg. Og din verdi avgjøres ikke lenger av hvordan du er som menneske, men etter hvor du plasser deg i et offerhierarki forankret i biologiske, og derfor uforanderlige, kriterier: kjønn, hudfarge, legning, alder.
Det er ikke lenger «the content of your character», men «the color of your skin» som virkelig betyr noe. Altså det stikk motsatte av Martin Luther Kings drøm (vår uth.).
– Det er i dag nesten ikke den ting eller menneskelige aktivitet som ikke kan leses inn i en rasistisk, kolonialistisk, eller sexistisk fortelling. Dette er forklaringen på det krenkelseshysteriet som følger identitetspolitikken som en ukontrollert gressbrann.
Iversen konkluderer slik:
– Det vi trenger nå er en kraftfull tverrpolitisk samling i det liberale sentrum. For ytringsfrihet. For rasjonalitet. For universelle verdier. For at mennesker skal få lov til å utvikle seg og bli noe annet enn sitt opphav.
Kort sagt: Et prinsippfast forsvar for opplysningstiden og den klassiske liberalismens idealer. Noe annet alternativ finnes ikke.