Brannene i Amazonas vekker engasjement. Regnskogen er viktig for klimautviklingen, men forskerne sliter med å si klart hva det vil bety på lengre sikt.
– Når det gjelder å binde CO2 (karbondioksid) generelt, så er alle verdens skoger viktige. Det er ikke bare regnskogen som er viktig. Men regnskogen er viktigere enn for eksempel den tørre skogen i Spania, sier professor Line Nybakken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Amazonas i Brasil omfatter 20 prosent av verdens skoger, og ikke alt er tropisk skog. Russland har også 20 prosent av verdens skoger. Deretter er det USA, Canada og Kongo som har de største skogarealene i verden.
Når skogene brennes eller hogges ned, går biomangfoldet, med dyr, insekter og planter, tapt. Samtidig frigjøres CO2 som er bundet opp i blant annet trærne. Frigjøring av CO2 bidrar til klimaendring.
– Det er så store mengder biomasse i regnskogen, fordi den er preget av så mange arter og det er så ideelle vekstvilkår, at du får fylt opp hele rommet. Hvis den brenner eller hogges ned, så er det vanskelig å erstatte den siden det er en sammensetning av så mange arter, sier NMBU-professoren.
Avskogingen i Brasil økte fram til 2004, da hele 27.000 kvadratkilometer skog gikk tapt. Siden den gang er avskogingen betydelig redusert, men det fryktes at et skifte er kommet.
– Det er voldsomt, det som skjer i Amazonas. Brannene er betydelig større enn vi så i fjor og året før, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.
Han forklarer at på kort sikt vil byer i området få mye sot og lokal forurensning, i tillegg til det tragiske tapet av biomangfold i de store arealene som blir brent. Sotpartiklene fra brann legger seg i et lavere lag og vil regne ned ganske fort sammenlignet med vulkanutbrudd som nedkjøler jorda når massen skyter veldig høyt opp i atmosfæren og ligger der lenge.
– Men det vil spre seg bredt, i og med at det er store områder som brenner.
Klimaforsker Hygen er usikker på om noe kan gi et klart svar på hva brannene i Brasil vil bety på lengre sikt.
– Men det vil ha en påvirkning på verdens klima. Amazonas er et av de områdene der vi i praksis fanger og lagrer biokarbon. Og for å gjøre det, trengs det levende skog.
De nedhogde og nedbrente områdene i Brasil blir erstattet av beiteareal og jordbruksareal som ikke har samme karbonfangsten. Dette fører til at vi får et økt innhold av CO2 og også metan i atmosfæren.
Hygen karakteriserer brannene i Brasil som er en krise i seg selv, men som også er en del av den mer saktegående krisen, som endringen i klimaet er.
– Det går sakte, og det er små endringer. I det store blir det ikke veldig store volum her, men det er nok én spiker i klimaendringskista. En av veldig mange biter som peker i den retningen vi ikke vil, sier han.
At Amazonas brenner, har skapt et enormt engasjement på få dager.
Miljøorganisasjonen Regnskogfondet melder fredag ettermiddag at de har samlet inn nærmere 3,5 millioner norske kroner. Pengene går til samarbeid med 14 lokale organisasjoner som jobber med alt fra brannslukking og overvåking til juridisk bistand.
– Alt man fryktet med den nye regjeringen i Brasil er i ferd med å skje, og brannene tyder på at dette er en utvikling som vil fortsette. De fleste brannene er påsatt for å gi rom for ulovlige landbruksareal. Dette er fortsatt ulovlig under den nye regjeringen, men det skjer mye oftere enn før fordi folk nå trolig regner med at de kan slippe unna med det, sier generalsekretær Øyvind Eggen i Regnskogfondet.
Det er registrert 75.000 branner så langt år, det høyeste antallet siden 2013. Torsdag viste satellittbilder 2.500 aktive branner de siste 48 timene.
Sammenlignet med samme periode i fjor er det 85 prosent flere branner, ifølge det brasilianske romforskningssenteret Instituto Nacional de Pesquisas Espaciais (INPE), skriver BBC.
Handelsavtaler kan gå opp i røyk mens Amazonas brenner
Flere land kan gå imot en frihandelsavtale mellom EU og Sør-Amerika hvis ikke Brasil gjør mer for regnskogen. Partier her hjemme mener Norge bør gjøre det samme.
Mens store branner herjer i regnskogen i Amazonas, sier Irlands statsminister Leo Varadkar at landet vil stemme nei til den forestående avtalen mellom EU og det søramerikanske handelsforbundet Mercosur med mindre Brasil gjør mer for å rette seg etter miljøstandarder og bevare regnskogen, skriver Irish Times.
– Det er umulig for Irland å stemme for en frihandelsavtale hvis Brasil ikke oppfyller sine miljøforpliktelser, sier Varadkar, som er «svært bekymret for de rekordstore ødeleggelsene forårsaket av skogbranner i Amazonas i år».
Varadkar vil bruke de to årene fram til avtalen skal godkjennes, til å følge nøye med på hva Brasil foretar seg på miljøfeltet.
Fredag ettermiddag ble det kjent at Frankrike vil gå imot avtalen mellom EU og Mercosur på grunn av Brasils holdninger i klimasaken. President Emmanuel Macron mener hans brasilianske kollega Jair Bolsonaro løy til ham på G20-toppmøtet tidligere i år. En tjenestemann ved Macrons kontor sier Brasils kommentarer og politikk de siste ukene har vist at Bolsonaro ikke vil stå ved sine klimaforpliktelser.
Storbritannias statsminister Boris Johnson opplyser via sin talsperson at han er «dypt bekymret» for de store brannene i Amazonas, skriver Reuters.
Miljøpartiet De Grønne er ett av flere partier som mener at også Norge bør bruke de pågående forhandlingene om en frihandelsavtale til å stille krav om bevaring av regnskogen. MDG mener også at statens eierskap i Hydro og Equinor må brukes aktivt i miljøkampen.
– Regjeringen bør bruke eierskapet til å stille krav til den brasilianske regjeringen om en ansvarlig regnskogpolitikk som forutsetning for videre investeringer i landet, skriver nasjonal talsperson Arild Hermstad i en epost til NTB.
– Brasils regjering har avvist samarbeidslinjen med Norge. Penger er det eneste språket president Jair Bolsonaro forstår. Da må vi ta i bruk handelspolitiske og økonomiske virkemidler for å påvirke politikken.
MDG vil også fase ut bruk av soya i landbruket og oppdrettsnæringen.
– Ingen nordmenn ønsker å støtte næringer som bidrar til rasering av Amazonas. Hvis oppdrettsnæringen og landbruket fortsetter å kjøpe fôrråvarer fra Brasil, er det nettopp det vi gjør når vi spiser kylling eller laks fra norske fjøs og merder.
Norge stanset nylig en utbetaling på 300 millioner kroner som skal bidra til å hindre avskoging. Det er ikke nok, mener Rødt, som mener Norge også må bruke Mercosur-avtalen som brekkstang. Parallelt med EU forhandler også Efta om en frihandelsavtale med søramerikanerne.
– Norge må kreve at den nye handelsavtalen med Mercosur legges på is fram til tydelige krav om bevaring av Amazonas kommer inn i avtalen. Vi har lagt store penger på bordet for å verne regnskog, så når Amazonas står i brann, har vi et ekstra ansvar for å følge opp, skriver nestleder Marie Sneve Martinussen i en epost til NTB.
– Norge bør bruke muligheten nå til å sikre lovnader i den nye handelsavtalen om at avskogingen reduseres, verneområder beskyttes og urfolks rettigheter tas vare på, skriver Martinussen. Hun vil også at produkter som ødelegger regnskogen, ikke slippes inn på det norske markedet.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skriver fredag til NTB at regjeringen ser alvorlig på utviklingen med regnskogen i Amazonas.
– Handel og bærekraftig skogforvaltning er et viktig tema under frihandelsavtaleforhandlingene våre. Dette prioriteres høyt av Norge i alle forhandlinger, og spesielt med Mercosur. Forhandlingene med Mercosur pågår fremdeles. Jeg kan derfor ikke gå inn i detaljer, skriver statsråden.
Tidligere i uken sa han til Klassekampen at «handelsavtaler først og fremst er handelsavtaler» og at Norge «ikke vil blande inn det konkrete spørsmålet om Amazonas-avtalen i forhandlingene».