George Chabert er Professor ved instituttet for historiske studier på NTNU, å skriver i et debattinnlegg i Aftenposten at han mener venstresiden har en blindsone i innvandringsdebatten.
Chabert skriver at i frykt for sovjetunionen og venstresiden ble Europa nødt til å bygge omfattende sosiale sikkerhetsnett, og forbedre arbeidstagernes levekår etter 1945. Et prosjekt som varte frem til 1960-tallet, da regjerende klasser i Europa lærte hvordan man på sikt kan bygge ned de kostbare velferdsstatene.
– President Georges Pompidou åpnet for innvandring, ikke fordi det fylte et behov for arbeidskraft i Frankrike, men for å kunne presse lønningene ned, noe han innrømmet i 1973, skriver professor Chabert i Aftenposten.
Les også: Anne Holt legger opp til en mer konstruktiv samtale
Ønsket billig arbeidskraft
Arbeidsgivere ønsket innvandring velkommen, med baktanken om å dra nytte av en «føyelig og billig arbeidskraft».
– Masseinnvandring var åpenbart et middel for å senke franske arbeidstageres lønnsnivå og i tillegg splitte arbeiderbevegelsen. Muligheten for effektive streiker ville opphøre, ifølge Chabert.
– Myndighetenes miks av moral og politikk viste seg imidlertid å være et mesterlig grep, for venstresidens tilbøyelighet til å overta kristendommens universalisme gjorde den forsvarsløs, legger han til.
«Toleranse» anses som en dyd
– I dag er troen på en forsonet menneskehet Vestens nye credo. Som for alle trosbekjennelser, er motargumenter irrelevante, for eksempel i form av erfaringer fra Sverige, Frankrike, Tyskland, USA eller for den saks skyld fra Oslo. Dagens politiske debatt om innvandring er innskrenket til spørsmål om «verdier», der all diskusjon er forbudt. «Toleranse» er den helligste verdi. De som er imot dagens «verdier», frakjennes all fornuft og rasjonalitet. Når man ikke lenger kan støtte seg på argumenter, gjenstår avvisning, hat og i siste instans vold, skriver professoren.