[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
Det anslås at 900 nordmenn har adelskap i Danmark.
70-80 av dem er medlem i Dansk Adels Forening, en privat organisasjon som arbeider for å formidle adelens kultur og historie og fremme sosialt fellesskap.
Men stengte grenser og redusert internasjonal trafikk gjennom snart to år bidrar til at forbindelsene over Skagerrak er litt mindre aktive enn normalen.
– Det er klart at coronaen har redusert kontakten mellom nordmenn og dansker, også innen denne foreningen.
Det forteller Carl Huitfeldt til Resett. Han er styremedlem i Dansk Adels Forening (DAF) samt foreningens kontaktperson i Norge.
Ikke bare stengte grenser og redusert internasjonal trafikk, men også forbud mot sammenkomster har satt mye av møtevirksomheten på vent. I fjor besluttet DAF å avlyse sin årlige generalforsamling.
Selv om DAF ikke har iverksatt særlige tiltak for barn og ungdom som rammes av corona-restriksjoner, gikk foreningens årlige ball for yngre medlemmer sin gang, opplyser Huitfeldt. Fra Norge deltok et par tenåringer.
Les også: Romanovene vender tilbake (+)
Ballet er en møteplass hvor ungdom kan stifte og pleie bekjentskaper, more seg – og kanskje finne jevnbyrdig romantikk.
Med adelsloven av 1821 besluttet Stortinget å avvikle den offentlige anerkjennelsen av adelskap i Norge. Dalevende nordmenn med norsk adelskap, herunder eventuelle titler som greve og baron, fikk beholde dette ut sin levetid.
Saken fortsetter.
De siste som hadde hatt offentlig anerkjennelse av norsk adelskap, døde tidlig på 1900-tallet, nemlig kusinene Ulriche Antoinette de Schouboe (død 1901) og Julie Elise de Schouboe (død 1911) samt Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (død 1907).
Danmarks adel har fortsatt offentlig anerkjennelse, men nyadling forekommer ikke lenger – unntatt i kongefamilien – ei heller oppdateres adelsbrev, lover og det øvrige institusjonelle rammeverket som regulerer bruk og arv av adelskap, titler og gods.
I ytterst få tilfeller har dansk rettsvesen forkastet århundrer gamle regler som i dag anses som kjønnsdiskriminerende. Dette skjedde i 2000-årene, da Gisselfeld klosters bestemmelse om at kun «hankøn» får være overdirektør, ble erklært ugyldig.
En kvinne som gifter seg med en dansk greve, baron eller adelsmann, blir selv grevinne, baronesse eller adelskvinne.
Men når en mann gifter seg med en mann, eller en kvinne ekter en kvinne, kan han eller hun se langt etter ektefellens tittel. Grunnen er at adelsbrevene, eller patentene, ble utstedt i tider da LHBT var et ukjent begrep.
– Hvordan forholder Dansk Adels Forening seg til likekjønnede ekteskap blant foreningens medlemmer og ellers i adelen, Carl Huitfeldt?
Les også: Nordmenn flokkar til nett-leksikon under pandemien (+)
– Når det gjelder hvem som måtte ha rett til en tittel, må vi etterleve de respektive slekters adelspatenter. Vi har ikke anledning til å omgjøre lover og regler.
– Så kommer det av og til nye problemstillinger som utfordrer regler og gamle rettigheter. I dette tilfellet, hvor en adelig gifter seg med en person av samme kjønn, blir det registrert i adelsårboken på samme måte som ekteskap inngått mellom en kvinne og en mann, forklarer Huitfeldt.
Saken fortsetter.
Både adelige personer og deres borgerligfødte ektefeller kan ha medlemskap i DAF, og dette bør også gjelde likekjønnede ekteskap, mener Huitfeldt.
Adelsårboken som Huitfeldt snakker om, heter Danmarks Adels Aarbog. Den kommer ut hvert tredje år, og er lett gjenkjennelig på sin dyprøde perm.
Les også: Får pengedryss fra Bill Gates: – Banebrytende forskning (+)
Corona-pandemien har også rammet Danmarks Adels Aarbog, en tradisjonsrik serie som skriver seg fra 1884. Den seneste utgaven skulle ha utkommet i 2021, men er fortsatt ikke ikke klar.
– Årboken utkommer noen måneder senere enn planlagt, delvis på grunn av coronaen, bekrefter Huitfeldt i DAF.
Danmarks Adels Aarbog inneholder våpenskjold, personalia og historiske fremstillinger av rundt 750 adelshus, herunder et tjuetalls slekter i Norge.
Ifølge DAF har følgende norske slekter adelskap i Danmark:
Anker, Aubert, Benzon, Falsen, Galtung, von Holstein, Huitfeldt, Iuel, von Kløcker, Knagenhielm, Leunbach, Koefoed, de Linde, Lowzow, Løvenskiold, von Munthe af Morgenstierne, Munthe-Kaas, de Neergaard, Rosenvinge, Ross, Scheel, Sundt, Treschow, Wedel Jarlsberg, Werenskiold, de Vibe (Wibe) og Wleugel.
Huitfeldt forteller at en ting muligens skiller DAFs norske og danske medlemmer. Mens danskene fokuserer på adelen og foreningen som aktører i nåtidens samfunn, er nordmennene nok mer opptatt av familiehistorien.
– Generelt sett er nok slektshistorie en større greie i Norge enn i Danmark, trolig også blant våre norske medlemmer, antar Huitfeldt.
Saken fortsetter.
Dette skyldes at adelen har en sterkere posisjon i Danmark, mener Huitfeldt. Der har adelen, både som stand og individuelt, langt større sosial prestisje og innflytelse.
På dansk fjernsyn kan man se serier som «Baronessen flytter ind», hvor Caroline Fleming åpner dørene til slottet sitt og deler rikdom og jetsettliv med allmuen.
– I Norge snakker vi ikke om å arve adelskap eller at vi er adelige – bare at vi tilhører en adelig slekt. Vi har jo ingen adel, i betydningen privilegier eller adelig stand, i Norge, avslutter Carl Huitfeldt i Dansk Adels Forening.
Fakta om adel i Norge
I Norge finnes det grovt sett tre grupper som har hatt adelskap: 1.) slekter som ble adlet av Norges konge eller erkebiskopen av Nidaros før unionen med Danmark; 2.) slekter som ble adlet av de dansk-norske unionskongene mellom 1450 og 1814; og 3.) såkalt utenlandsk adel, som anerkjennes som adelige i sine hjemland, men ikke i Norge.
I senmiddelalderen og frem til tidlig nytid (fra ca. 1350 til ca. 1600) hadde adelen titler som ridder og væpner. Etter eneveldets innføring i 1661 opprettet danskekongene et nyordning med baroner, grever og markier i tillegg til ubetitlet adel. Norge har hatt to markisater (Mandal, Lista), to grevskaper (Larvik, Jarlsberg) og ett baroni (Rosendal).
Stortinget vedtok i 1821 å avvikle den offentlige anerkjennelsen av norsk adelskap, slik at adelen i Norge opphørte å være en stand og gikk over til å kun være en sosial klasse. Store deler av adelen i Norge hadde imidlertid også dansk adelskap. De forble dermed adelige i Danmark, og er herunder berettiget til medlemskap i Dansk Adels Forening.
Fakta om adel i Danmark
I middelalderen hadde Danmark flere regionale adelsstender, blant annet jysk adel. Noen ganger støttet de kongen, andre ganger gjorde de opprør mot ham.
Dansk Adels Forening samler stort sett alle familier som fortsatt lever. Men Danmarks adel har vært enda større, og talte i sin tid også nå utsluknede slekter som Andersen, Baad, Blixencrone, Norbagge, Løwenstierne og Oxe, ifølge Dansk Adelslexicon.
I dag nyter Danmarks adel ingen spesielle privilegier fra staten, men har fortsatt offentlig anerkjennelse av sitt adelskap. Selv etter lensavviklingen i 1919 sitter en håndfull familier på betydelige formuer i form av slott, jordeiendommer og penger.
[/ihc-hide-content]
https://resett.no/2020/11/14/apner-dorene-til-norges-storste-adelsslott/