Han har blitt spurt gjentatte ganger av Resett om han har reist til Iran med iransk pass. Men han har nektet å svare. Stortingets administrasjon henviser til stortingspresident Masud Gharahkhani og sier det er han som må svare på disse spørsmålene. Har han eller har han ikke iranske reisedokumenter?
Nå etterlyser Fremskrittspartiets Himanshu Gulati at stortingspresidenten faktisk svarer pressen.
Bakgrunnen for saken er at iranske myndigheter anser alle som er født i Iran eller som har foreldre som er født i Iran som iranske statsborgere. Masud Gharahkhani ble født i Iran i 1983 og kom til Norge i 1987. UDI-organet Landinfo skriver i et notat om Iran og statsborgerskap at alle personer «født i og utenfor Iran, hvis far er iransk», anses som iranske statsborgere.
Videre:
«Iran anerkjenner ikke dobbelt statsborgerskap, og anser iransk borger med annet statsborgerskap som kun iransk (Croft 2006; IRB 2004; IRB 1999). Men på grunn av den store emigrasjonen fra Iran etter den islamske revolusjonen i 1979, har svært mange iranere og deres etterkommere ervervet statsborgerskap i andre land. I praksis løser iranske myndigheter dette ved å kreve at de med dobbelt statsborgerskap må benytte iransk pass ved inn- og utreise fra Iran.»
Det er videre offentlig kjent at Gharahkhani tidligere har vært på ferietur til Iran, der han blant annet skal ha truffet sin nåværende kone. Ferieturen der de to møttes skal ha funnet sted i 2002.
PST holder Iran som et av de land det forekommer betydelige etterretningstrusler mot Norge fra.
I den siste åpne trusselvurderingen fra 2021 er Iran omtalt av PST i flere sammenhenger.
Blant annet står følgende:
«Kina, Iran og andre autoritære stater bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke flyktninger og dissidenter som oppholder seg i Norge. Denne aktiviteten vil de videreføre i 2021. Formålet vil være å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon.»
Til Resett har PST sagt følgende:
– Enkelte autoritære land, deriblant Iran, bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke flyktninger og dissidenter som oppholder seg i Norge. Formålet med dette er å nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon. Det brukes mange ulike metoder for både å kartlegge og nøytralisere, blant annet trusler. PST kjenner til tilfeller der norsk-iranere har blitt utsatt for trusler og andre ubehageligheter i Norge og på reiser utenfor Norge, skrev kommunikasjonssjef Trond Hugubakken i en e-post til Resett.
Resett mener spørsmål om statsborgerskap og reisedokumenter til en stat PST vurderer som en sikkerhetsrisiko er relevant informasjon som offentligheten bør kjenne til og har stilt stortingspresidenten en rekke spørsmål per e-post.
– Har du iransk statsborgerskap i tillegg til ditt norske?
– Har du iransk pass?
– Brukte du iransk pass da du besøkte Iran i 2002?
– Hvor mange ganger har du besøkt Iran siden 2002 og hvilket pass brukte du ved disse eventuelle besøkene?
– Når besøkte du Iran siste gang?
Masud Gharahkhani har ikke besvart henvendelsene til tross for gjentatte purringer. Resett har også kopiert inn Arbeiderpartiets generalsekretær Kjersti Stenseng og Arbeiderpartiets pressesjef på Stortinget Jarle Roheim Håkonsen. Ingen av dem har heller tatt kontakt for å oppklare saken.
I forbindelse med saken hvor PST uttalte seg om trusselen fra iranske myndigheter mot iranere i Norge, tok vi også kontakt med Masud Gharahkhani, med disse spørsmålene:
Det man blant annet vet er at myndighetene kan true med represalier mot gjenværende familiemedlemmer i Iran. Stortingspolitikere er jo unntatt Sikkerhetslovens bestemmelser om klarering, men vi har likevel noen spørsmål vi håper du kan besvare.
– Har du eller noen i din familie vært utsatt for press fra elementer tilknyttet iranske myndigheter?
– Hvordan vurderer du din egen sårbarhet nå som du har fått en svært betrodd og innflytelsesrik rolle?
– Har du eller vil du ta initiativ til en særlig dialog med PST og NSM rundt din egen situasjon?
Dro til Istanbul
Rett før jul ble det kjent at stortingspresidenten hadde reist til utlandet og overlot oppgavene til visepresident Svein Harberg. FrPs Erlend Wiborg var kritisk, men Gharahkhani forsvarte seg.
– Familiens ferie sammen var avklart lenge før det ble aktuelt at jeg skulle bli stortingspresident. På ferien skal vi også møte familie vi ikke har sett på tre år som følge av pandemien. Jeg orienterte kollegene mine i presidentskapet om dette tidlig etter tiltredelse. Svein Harberg har vært en utmerket fungerende president i mitt fravær. Ønsker alle en fredelig jul, sier Gharahkhani i en e-post til Dagbladet.
Etter det Resett kjenner til var det til Tyrkia stortingspresidenten dro. Der skal hans familie disponere en leilighet på fast basis. Tyrkia er et vanlig møtested for eksil-iranere med deres familie fordi Tyrkia ikke krever visum for iranere som reiser ut av Iran.
Kilder Resett har snakket med i etterretningsmiljøer sier at både tyrkisk og iransk etterretning har god kontroll på det de ønsker å vite og de kontakter som foregår. Når en person med så høy stilling i et NATO-land som Norge disponerer en bolig i Tyrkia og der møter personer som kommer fra Iran, må det antas at flere lands etterretningstjenester kartlegger det som skjer.
De sier også at om en ansatt med høy sikkerhetsklarering hadde hatt slike sammenkomster i Tyrkia ville det avstedkommet bekymring hos norske klareringsmyndigheter. Det kunne ført til kansellering av sikkerhetsklaring. Det man ofte er bekymret for, er at iranske myndigheter legger press på familiemedlemmer for å utnytte sårbarheter hos den personen de ønsker å kompromittere.
Men stortingspolitikere er etter sikkerhetsloven fritatt for klarering og har tilgang til gradert materiale i kraft av sin stilling.
Ingen andre medier enn Resett har vist interesse for Gharahkhanis kontakter med Iran og ubesvarte spørsmål om han disponerer iransk pass og hvilke reisedokumenter han har brukt på sine reiser til Iran.
– Bør vise full åpenhet
Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Himanshu Gulati mener offentligheten har krav på svar.
– Jeg vil oppfordre stortingspresidenten til å svare på Resetts spørsmål og vise full åpenhet rundt et eventuelt dobbelt statsborgerskap og bruken av andre lands pass, sier han.
Han viser også til at et flertall på Stortinget i behandlingen av Medieansvarsloven slo fast at det offentlige Norge skal behandle alle redaktørstyrte medier på lik måte.
– Jeg vet at noen politikere ikke er så glad i spørsmål fra Resett og andre nye redaksjoner, men offentlige myndigheter kan ikke behandle redaktørstyrte medier som Resett på en annen måte enn andre medier, sier Gulati.
Resett har bedt om en kommentar fra stortingspresidenten, men han har ikke besvart vår henvendelse.
Setter du pris på denne artikkelen og slike perspektiver? Resett trenger din støtte.
Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMS “Resett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.
Tegn abonnement her
https://resett.no/2021/12/08/stortingspresidenten-vil-ikke-svare-pa-om-han-dro-pa-ferie-til-iran-med-iransk-pass/