Driver du AS? Nå nærmer første frist seg – og forsinkelse kan bli dyrt (+)

[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]

Det nye året er knapt i gang før rapporteringspliktene kaller.

Først ut er aksjonærregisteroppgaven – en oversikt som aksjeselskaper plikter å utarbeide over sine eiere, utbytte og kapitalutvidelser i året som er gått.

Sammen med skattemeldingen i mai og årsregnskapet i juli er aksjonærregisteroppgaven en av de tre rapportene som alle aksjeselskaper, uavhengig av inntekt eller aktivitet, er pålagt å levere til Skatteetaten eller Brønnøysundregistrene.

I tillegg kommer slikt som a-meldingen og mva-meldingen for selskaper som henholdsvis har folk i ansettelse eller omsetning av en viss størrelse.

Les også: Bankkonto i utlandet? Dette bør du vite (+)

I år som i fjor er 31. januar siste frist for å levere aksjonærregisteroppgaven. Etter denne dagen blir du ilagt tvangsmulkt ved forsinket eller ikke godkjent levering.

Hos Regnskap Norge, en bransjeorganisasjon som representerer over 8.000 autoriserte regnskapsførere, får de ikke mange klager på aksjonærregisteroppgaven.

Aksjonærregisteroppgaven er da også blant de enklere rapporteringspliktene, forutsatt at selskapet har et begrenset antall eiere, at det er lite handel i aksjen og at det ikke er foretatt komplekse fondsemisjoner, splitt-spleis og fusjoner som berører aksjekapitalen.

Det får likevel konsekvenser hvis oppgaven ikke leveres i tide.

Ikke bare vil forsinkelse gi styret et svimlende gebyr. Det kan også påvirke aksjonærenes formues- og beskatningsmessige forhold i ufordelaktig retning.

Saken fortsetter.

Skatteetaten, som mottar aksjonærregisteroppgaven, ilegger i 2022 tvangsmulkt på 1.223 kroner for hver dag oppgaven enten er forsinket eller ikke godkjent. Makssummen er 61.150 kroner, noe som tilsvarer femti dagers forsinkelse.

– Når selskapet ikke overholder de nevnte fristene vil Skatteetaten mangle grunnlag for å sende ut aksjeoppgaver med korrekte opplysninger til selskapets aksjonærer. Aksjonærene må da selv sørge for å inngi relevante opplysninger i skattemeldingen for å unngå senere endret skattefastsetting og ileggelse av tilleggsskatt.

Les også: Deler ut millioner til kunst: – Folk i Nord-Norge vil ha lokal identitet (+)

Det opplyser administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge til Resett. Og siden ikke alle nordmenn sjekker skattemeldingen sin for feil og mangler, kan de i verste fall ende opp med å inngi skattemelding i strid med loven.

– De økonomiske konsekvensene kan med andre ord bli store for selskapet, og enda større for aksjonærene, påpeker Aale-Hansen.

Tvangsmulkt er en daglig mulkt for virksomheter som ikke leverer opplysningene de skal innen frist. Alle virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold, kan bli ilagt tvangsmulkt hvis de ikke leverer opplysningene de har plikt til innen fristen.
– SKATTEETATENS NETTSIDER

Hvis et aksjeselskap lar være å levere aksjonærregisteroppgave, skattemelding, årsregnskap, a-melding og mva-melding et helt år, kan regningen bli stor – i tillegg til at myndighetene vil kreve tvangsavvikling i tingretten.

Nesten 1.500.000 kroner kan du bli krevd for.

Tross høye mulktesatser støtter Regnskap Norge ordningen, vel å merke med forbehold.

Deres erfaring er at ikke bare satsene i seg selv, men også at myndighetene for noen år siden gikk over fra vilkårlig og skjønnsmessig til konsekvent ileggelse, gir resultater.

Saken fortsetter.

– Det er viktig at lover og regler overholdes; det gjelder også frister. Tvangsmulkt er et verktøy for å sikre etterlevelse, når det trengs. Det er vi for, samtidig som at verktøyet bør brukes med fornuft, sier Aale-Hansen, og utdyper:

– For regnskapsførere, for eksempel, som håndterer et stort antall oppgaver og innrapporteringer er det ikke til å unngå at det tidvis kan skje en feil eller uteglemmelse. Å få tvangsmulkt da strider fort mot rettsfølelsen og oppleves som en ufortjent straff. Det gjelder enhver lojal skattyter som gjør en enkeltstående feil.

Les også: Høy strømregning sender flere til Frelsesarmeen (+)

Aale-Hansen mener at det må være nok med et «gult kort»: at man får rette feilen uten å bli sanksjonert for det. I dag må man sende søknad om ettergivelse, men terskelen er høy for at denne innvilges, særlig hvis forsinkelsen er langvarig.

– Et annet forhold er selvsagt nivået på tvangsmulkten, som kan løpe opp til titusener av kroner. Tvangsmulkten skiller ikke på små og store foretak, slik at den forholdsmessig rammer de små mest. Det er helt klart et forhold å stille spørsmålstegn ved og som vi også har tatt opp tidligere, avslutter Aale-Hansen i Regnskap Norge.

At høye mulktesatser gir resultater bekreftes av Skatteetaten.

– Etterlevelsen økte første året vi innførte tvangsmulkt på aksjonærregisteroppgaven. Når vi sender ut varsel og vedtak om tvangsmulkt er det mange som leverer i løpet av kort tid, sier rådgiver Mads Kvernen Kleppe i Skatteetaten i en uttalelse til Resett.

[/ihc-hide-content]

https://resett.no/2022/01/01/finans-amatorer-dropper-lovpalagt-prospekt-tyr-heller-til-tiktok/