Tirsdag kveld forlot Taliban Norge etter flere dager med samtaler. Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier at det er stilt tydelige krav til bevegelsen i samtalene, og at det nå gjenstår å se om de blir fulgt opp. Foto: Javad Parsa / NTB

Bør man forhandle med terrorister?

De aller fleste av oss har fått med seg at Taliban ble flydd inn til Norge med privatfly, og at hele oppholdet kostet oss skattebetalere 7 millioner kroner.

Bare privatflyet regjeringen bestilte av sikkerhetsmessige grunner kostet oss 3,5 millioner kroner. Besøket har vært omstridt. Det har fremprovosert mange reaksjoner, og har vært mye diskutert i sosiale medier.

Det afghanske miljøet har reagert kraftig på invitasjonen. Sonia Ahmadi (33) er grunnlegger og leder for Norsk-afghanske kvinner for endring, og var selv et offer for Taliban da hun fortsatt levde i krigsherjede Afghanistan. På sin Facebook-profil skriver Ahmadi at det er viktig å heve våre stemmer mot uretten som foregår i Afghanistan. Det handler om 37 millioner uskyldige mennesker der halvparten er kvinner, fortsetter hun.

[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]

– Vi har prøvd krig før og det fungerte ikke

Til Resett sier Ahmadi at hun er kritisk så vel til NATOs innsats som til Taliban-regimet.

– Vi har hatt krig i Afghanistan i 20 år. USA og NATO-landene hadde sine militære styrker der og de drepte så mange uskyldige afghanere i løpet av sine angrep for å utrydde terrorister/Taliban fra Afghanistan. Men de gjorde dette bare så lenge det gagnet dem selv, sier hun.

Ahmadi minner om at det var president Trump som igangsatte den endelige uttrekningen av amerikanske styrker og som startet fredsforhandlingene med Taliban.

Dette styrket Taliban og svekket den afghanske regjeringen til president Ashraf Ghani, som Ahmadi omtaler som «svært korrupt». Hun mener dessuten at Ghanis regjering har «liten støtte i befolkningen».

– Per dags dato har Taliban 100% kontroll over hele landet, erkjenner hun og påpeker at da Taliban tok over makten i løpet av noen få dager, stanset hele verden sin bistand til landet.

Ahmadi er ikke optimistisk, men hun mener at dialog tross alt er nødvendig.

– Kommer Talibans besøk i Norge til å bedre situasjonen for kvinner og jenter i Afghanistan?

– Vi har ikke så mange alternativer akkurat nå for å forbedre situasjonen i Afghanistan, både med tanke på menneskerettigheter og for å få slutt på den humanitære og økonomiske krisen.

– Vi har jo prøvd krig og det fungerte ikke. Nå må vi prøve andre alternativer, legger hun til.

Men hun sammenlikner også Taliban med «flykaprere» som holder gisler for å forhandle frem sine krav, i en metafor. Og gislene, det er kvinner og barn i Afghanistan.

Ahmadi minner om at Afghanistan er «et komplisert land med mange etniske grupper, religiøse mennesker uten utdanning», at «over 85% av befolkningen bor i landsbyene» og at et stort antall mennesker er uten utdanning eller har lavt utdanningsnivå.

– Dette har gjort at Taliban solgte sin ideologi veldig lett til de religiøse og de som bodde i landsbyene og som var kjempefattige på grunn av korrupsjon i den forrige regjeringen, sier hun.

Videre svarer hun at det ikke er mange alternativer igjen for å forbedre situasjonen i Afghanistan, med tanke på menneskerettigheter eller for å få slutt på humanitær eller økonomisk krise.

Kvinner blir utestengt fra beslutninger og fred- og forsoningsprosesser

Siden overtakelsen av makten i august 2021 har Taliban stengt jenteskoler, nektet kvinner å gå på jobb, og samtidig innført påbudt om hodeplagg, også kjent som hijab, eller burka. Mange kvinner har blitt drept eller skadet i krigen. Dessuten har ikke kvinner i Afghanistan krav på verken land eller arv. Derfor lever de aller fleste kvinner i Afghanistan under strenge kulturelle normer, som i praksis utestenger dem fra å være med i beslutninger og fred- og forsoningsprosesser.

Dette bidrar til at situasjonen i landet forblir uholdbar for landets innbyggere.

[/ihc-hide-content]

FrP til Resett om Taliban: – Det Ap/Sp-regjeringen har gjort her er kvalmende (+)