Resett erfarer at en samfunnsfagslærer ved en videregående skole i Troms i sin undervisning promoterer sine egne venstrevridde standpunkter, i tillegg til å uttale seg sterkt negativt om politiske meningsmotstandere, deriblant Høyre og FrP. Troms fylkeskommune, som er ansvarlig for den videregående opplæringen i fylket, understreker at lærere ikke skal komme med politisk ekskluderende utsagn overfor sine elever.
Resett har vært i kontakt med en tidligere elev ved Heggen videregående skole i Harstad, som sier undervisningen ved skolen ble mer politisert og partisk mot slutten av kildens tid i VGS. Kilden forteller Resett at et av vedkommendes familiemedlemmer, som nå er elev ved samme skole, har fått erfare hvordan spesielt en av lærerne i undervisningen uttaler seg negativt om egne meningsmotstandere, som læreren synes er rasistiske.
– Det begynte med at læreren i timen sa at det ville ha vært grusom for henne å stemme Høyre eller FrP, og at om hun hadde gjort det, så hadde det vært fordi hun hadde hatt en kronisk hjernesykdom. Videre har lærerinnen kommet ved grove utsagn som at Høyre og FrP er rasistiske partier ingen vil stemme på, i tillegg til flere lignende, drøye uttalelser i timene, forteller kilden til Resett.
Kilden forteller videre at familiemedlemmet tilsynelatende har blitt trukket i karakter ved en spesifikk prøve, på grunn av lærerens egne, subjektive politiske anskuelser.
– Eleven fikk en karakter som er ett stykke lavere enn forventet resultat på en samfunnsfagsprøve, og ble trukket fordi læreren mente at verdiskapningen til et land ikke er viktig for samfunnets velbefinnende. Karakteren eleven fikk er jo ingen dårlig karakter, men vi er skoleflinke i vår familie, og det blir for dumt å bli trukket på grunn av lærerens subjektive holdninger, sier kilden.
Kilden gikk selv på skolen for et par år siden, og sier at man til å begynne med ikke merket noe til politisk partiskhet i undervisningen. Da vedkommende begynte i tredje klasse forandret dette seg drastisk. Flere medelever skal også ha bemerket seg endringen.
– Jeg merket en overgang fra andre til tredje klasse, i norskundervisningen for eksempel. Da vi hadde om retorikk i norskundervisningen, handlet alt om hva Trump hadde twitret eller sagt i valgkampen. Da han vant presidentvalget ble det imidlertid stille og han ble ikke nevnt i det hele tatt av læreren resten av året.
Videre forteller kilden at en av de andre lærerne skal ha sagt til elevene at han ikke tør å fortelle de andre lærerne at han stemmer FrP, av frykt for stigmatisering og jobben sin.
– En annen lærer på Heggen VGS har sagt i timen at han ikke våger å si at han stemmer FrP, eller argumentere for FrP-politikk, når han er blant de andre lærerne, fordi han er redd for hvordan de andre lærerne vil forholde seg til det, forteller kilden.
Resett har kontaktet rektor ved Heggen VGS, Tom André Johnsen, samt den aktuelle samfunnsfagslæreren. Begge de to har unnlatt å kommentere anklagene, og har i stedet valgt å la Troms fylkeskommune uttale seg på deres vegne. Roar Sollied (V) er fylkesråd for utdanning i Troms, og sier til Resett at det er akseptabelt at lærere er åpne om hvor de står, men at man skal unngå ekskluderende utsagn i undervisningen.
– Hvor går grensen for læreres flagging av egne politiske standpunkter overfor elevene?
– Det kan være avklarende for elevene at en lærer tilkjennegir politisk standpunkt/partitilhørighet, særlig innenfor samfunnsfag og språkfag, men det betyr ikke at læreren skal agitere for eget politisk ståsted, sier Sollied.
– Er det ikke en fare for at elever som mener annerledes kan bli ekskludert, når en lærer kaller partiet de stemmer rasistisk?
– I drøfting av politiske motsetninger er også kunnskapen om debattform i demokratier vesentlig. Det er alene grunn til at læreren skal være svært forsiktig med begreper som er ytterliggående eller nedsettende. Ingen elever skal ekskluderes i undervisningen eller føle seg ekskludert for politisk oppfatning.
Roar Sollied presiserer at det ikke skal være særskilt komfortabelt å stå frem med politiske standpunkter, uansett hvor på skalaen man befinner seg.
– Skoleledelsen skal ikke ha noen egen komfortpolitikk verken for høyre-, sentrum- eller venstreorienterte. Det forventes at voksne, utdannede lærere omgås hverandre på en ordentlig måte.
Kommunikasjonssjef i Troms fylkeskommune, Knut Are Mortensen, sier til Resett at det ikke er aktuelt å igangsette noen personalsak mot den aktuelle læreren.
– Hva blir de eventuelle konsekvensene, dersom dere finner at anklagene elevene fremmer er berettigede?
– Troms fylkeskommune igangsetter ikke personalsak basert på det Resetts journalist sier om hva enkelte elever angivelig har ment. Imidlertid jobbes det hele tiden på alle våre skoler med å skape gode og trygge opplæringsvilkår for alle våre elever og gode og trygge arbeidsforhold for alle våre ansatte. I dette ligger også retten til ytringsfrihet og retten til ikke å bli mobbet for sine politiske standpunkter eller engasjement, sier Mortensen til Resett.
Fylkeskommunen unnlater å svare på spørsmål om hvordan den aktuelle læreren forholder seg til anklagene.