Flere «forståsegpåere», særlig slike som er innbitte FrP-ere – uansett hva lederen i partiet gjør eller ikke gjør – samt de røde eller naive som støtter FNs islam-vennlige migrantavtale, hevder at FrP IKKE kunne ha hindret den ødeleggende migrantavtalen ved å sette hardt mot hardt mot Erna.
Dette mener jeg for min del er helt feil, for det fins mange eksempler på det motsatte, nemlig at langt mindre partier enn FrP har fått sin vilje gjennom, sågar over flere tiår.
Her nevner jeg bare to eksempler:
1) KrF, på sperregrensen, som eneste tilhenger av kontantstøtte på Tinget, har holdt denne ved lag i flere tiår.
2) Venstre, på sperregrensen, er eneste parti i regjeringen som går imot Lof./ Vest./ Senja utbygging av oljeproduksjonen, men hindrer dette.
Konklusjon:
Hadde Siv Jensen våget – og/ eller virkelig ønsket? – å sette hardt mot hardt, hadde Erna (og trolig heller ikke V og de blå KrF-erne) aldri satt regjeringens fremtid på spill på grunn av dette.
Erna er sleip, egoistisk maktglad, slik jeg ser det. Hun posisjonerer seg sterkt i utlandet med norske skattepenger, men vil ennå ikke slutte som statsminister og bruker alle midler i så måte.
Tenk for eksempel på Ernas kritikk av Sylvi og hennes labre/ lunkne/ knapt halvhjertede «støtte» til Sylvi da hun ble mobbet, hetset, løyet og sveket ut som statsråd for Norges viktigste departement. Hun satte i stedet inn en usynlig Vara, som trolig er langt mer «spiselig» for Erna selv.
Tenk også på hvor kynisk hun lurte KrF «til høyre» med et falskt abortutspill som hun hele tiden måtte forstå ikke var/ er reelt, men som den blå siden i KrF begjærlig bet på; i hvert fall brukte de dette for alt det var verdt i sitt maktspill mot Hareides fløy.