En av de 44 NTNU-studentene som skrev under på et opprop mot førsteamanuensis Øyvind Eikrem står nå frem i Adresseavisen og forteller at hun opplever at studentene er blitt latterliggjort etter at oppropet ble kjent.
Resett rapporterte for en en liten stund siden om studentoppropet mot Øyvind Eikrem, der 44 studenter hevdet at sistnevntes uttalelser i et intervju med Resett, som handlet om det omdiskuterte dobbeltdrapet i Trondheim i høst, var «krenkende», og at de «bygger opp under fordommer og rasisme». Dette oppropet ble underskrevet av 44 sosionomstudenter, og har siden det blitt kjent vært gjenstand for massiv kritikk, i både gamle og nye medier.
Oppropet medførte dessuten at Øyvind Eikrem igjen ble kalt inn på teppet hos ledelsen ved Institutt for sosialt arbeid.
Nå står en av sosionomstudentene frem i et intervju i Adresseavisen. Hun forteller at underskriverne føler seg hengt ut som lettkrenkede.
– Vi er latterliggjort, slår Silje Marie Bjørung fast.
Likevel bedyrer hun at hun personlig ikke er krenket over Eikrems uttalelser, noe hun mener har sammenheng med at hun ikke har flyktningbakgrunn.
– Jeg er ikke personlig krenket, men så har jeg ikke flyktet fra krigsområder heller, sier Bjørung.
Adresseavisen har snakket med flere av underskriverne av oppropet, og skriver at disse «har tatt latterliggjøringen i ulike medier og kommentarfelt tungt». De hevder at Eikrems uttalelser «bygger opp under fordommer og rasisme» og at dette også kan observeres i kommentarfeltet under artikkelen.
Silje Marie Bjørung, som er aktiv i Høyre, stiller på sin side spørsmål ved hvorfor Eikrem uttalte seg til Resett, som hun hevder er beryktet for å være nettsted med «ekstreme meninger». På grunn av Eikrems fremtoning og det faktum at han uttalte seg til Resett, er Bjørungs tillit til Eikrem som forsker svekket.
– Resett er kjent for å være et nettsted med ekstreme meninger. Han velger jo ett av de mest omdiskuterte nettstedene til å ta det han selv mener er en faglig debatt. Kombinasjonen av formuleringer, krass fremtoning og hvor han sier det, gjør at jeg mener han fyrer opp under fremmedfrykt og fordommer. For meg personlig har han mistet mye av troverdigheten som forsker, sier hun.
I oppropet har sosionomstudentene skrevet at Eikrems uttalelser er krenkende for minoriteter, fordi det oppleves som «et stempel på at [sic] alle innvandrere er kriminelle», og at særlig studentene med minoritetsbakgrunn «føler seg personlig svært krenket». Eikrem uttalte seg imidlertid om ulike kulturers syn på vold og disiplin, uten å indikere at absolutt alle i en bestemt gruppe skulle være på den ene eller andre måten.
– Et viktig poeng er her at en del av migrantene er vokst opp med krigslignende forhold. Mange kommer fra stammekulturer i det midtre Asia, de er vant til streng disiplin og vold i barndommen. Slikt vil prege deres psykologiske funksjon og hvordan man responderer på situasjoner, slik som konflikter og uenighet, sa Eikrem til Resett i september.
Forskeren inviterte også studentene bak oppropet til et møte for å diskutere saken. Kun én av studentene møtte opp.
Øyvind Eikrem selv sier til Resett at han er villig til å snakke med alle som vil høre på det han har å si. Det er inneholdet som er viktig, presiserer NTNU-forskeren.
– Hva tenker du om at denne studenten vektlegger hvem du ble intervjuet av som en begrunnelse for svekket tillitt til deg som forsker?
– Mitt prinsipp er at jeg i utgangspunktet snakker med alle som er interessert i å høre det jeg har å komme med. Så får leserne bedømme nyhetsformidlerne på egen hånd, sier Eikrem.
Han presiserer at man må lese hva som står sitert, i stedet for å tillegge den som uttaler seg en mening som ikke fremføres i sitatene.
– Det legges en mening i uttalelsene som ikke er å finne i det som er sagt. Jeg kan ikke svare for ting jeg ikke har sagt, og jeg skal ikke stå for det jeg ikke mener. Tidvis kan fantasien spille en noen puss der en ikke ser ting helt klart, sier forskeren.