Hvordan ble det slik i Norge at det krever mot for å komme med sunn fornuft? Nå sist er det oberstløytnant Harald Høiback som er den modige. Han påpeker at flere kvinner i den spisse enden av Forsvaret vil svekke stridsevnen.
«Det kan kreve sin mann å skyte seg ut av et flere timer langt bakhold. En kampavdelings stridsevne vil derfor synke om man rekrutterer veltrente kvinner på bekostning av veltrente menn,» skriver han i et innlegg i Forsvarets Forum .
Jeg sa noe tilsvarende som foredragsholder på Forsvarets kvinnekonferanse tidligere i år. En kvinnelig offiser reiste seg da opp og sa hun hadde ikke hørt maken til reaksjonære holdninger siden 80-tallet. Generalene i salen satt med flakkende blikk.
Marit Bjørgen vs. Petter Northug
Høiback bruker idrett som eksempel i sin nå mye omtalte artikkel i Forsvaret Forum. «Vi nordmenn verdsetter gode idrettsprestasjoner. Vi er selvfølgelig mest opptatt av norske topplasseringer, men enkelte av oss registrerte også at den polske langrennsløper Justyna Kowalczyk i 2015 utførte den bragd å bli nummer 71 totalt i Vasaloppet. Det var kun 70 topptrente menn som tilbakela de 90 kilometerne raskere enn henne. Den forrige bestenoteringen av en kvinne var nummer 91.»
«For vanlige folk er slike fysiske forskjeller kjønnene imellom helt opplagt,» skriver Høiback. Men ikke i krig, nei. For det er kvinner like gode til. Ja, de er jo like fysisk sterke, og de har like mye aggressivitet i seg også, som mord og voldsstatistikkene viser. Eller…
Krig har historisk vært kjempet i hovedsak av menn, og det de har kjempet om, er kvinner. Naturligvis har det satt sine evolusjonsmessige spor. Menn har jevnt over bredere skuldre og mer testosteron. Gutter slåss mer i oppveksten, mens jentene leker med dukker og driver med renkespill mot hverandre.
Som Høiback skriver har ikke besettelsen om flere kvinner i Forsvaret noen rot i at kvinner faktisk er like gode. Det er ikke basert på empiri. Det er noe som bare er politisk bestemt. Dermed basta.
«Det som gjør at man i forsvarssektoren bestrider det banale, er knyttet til noe jeg i all beskjedenhet har kalt Høibacks gratisteorem. Teoremet går ut på at alle våre verdier tilsynelatende er gratis. Siden vi ønsker at noe skal være slik eller så, er det ytterst positivt at det alltid viser seg at det faktisk er slik også,» skriver Høiback og kaller det «ønsketenkning».
«På mange områder blir Forsvaret opplagt bedre av flere kvinner, men på det viktigste området blir vi det ikke,» skriver han. «Men vi innbiller oss likevel at det er slik det er. Våre verdier knyttet til at kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter fremstår derfor helt gratis. Det koster oss ingenting å mene det, fordi naturen er så viselig anlagt at når vi henger hjelm og splintsikker vest på kvinnekroppen yter den like godt som mannskroppen, altså i motsetning til hva tilfellet er når de står på langrennsski.»
Et samfunn i ideologisk rus
Høiback taler de politisk korrekte midt imot: «Noen ganger ønsker vi at forholdene er annerledes enn det naturen har lagt opp til. Mitt filosofiske poeng er imidlertid at vi må være åpne om alle sider ved slike mangfoldsspørsmål, og vi må stille det samme kravet til argumentativ redelighet her som andre steder. Eller rettere sagt, vi må stille enda strengere krav her, der det i bunn og grunn handler om liv og død og rikets sikkerhet. At vi vil ha flere kvinner i Forsvarets spisse ende er helt ok, men da må vi også akseptere at stridsevnen faller. Og vi må tørre å si at det er en pris vi er villige til å betale. Så viktig synes vi faktisk like rettigheter er i dette landet.»
Skammekroken
Det er godt det fortsatt finnes folk som Høiback i Forsvaret. De fleste andre offiserer har holdt kjeft i årevis om noe de vet bare er tull: at de beste kvinnene er like gode som de beste mennene i fysiske stridssituasjoner. Høibacks eget mot bør få noen til å skamme seg. Forsvarets stridsevne blir ofret på det politisk korrekte alter.
Det sikkerhetspolitiske etablissementet, med sine høytidelige analyser om trusselen fra Russland, behovet for NATO og nødvendigheten av 2 % til Forsvaret bør tilsvarende gå i seg selv. De har i feighet unnlatt å stille spørsmål ved en «ønsketenkning» så åpenbar at det blir en sensasjon når en «innsider» som Høiback påpeker det.
Men snarere enn å ta rev i seilene og legge kurs tilbake i et maskulint og effektivt spor for det norske forsvaret, er jeg nokså sikker på at det vil være budbringeren Høiback som kommer til å bli tatt avstand fra. Og de som ikke tar avstand fra ham, kommer til å holde kjeft. Av mange diskuterte norske verdier og væremåter den siste tiden, må vi nok dessverre tillegge unnvikelse, berøringsangst og feighet.
For keiseren har jo klær…