Leiulf kom seg hjem utpå kvelden den første desember. Han hadde en kraftig hodepine og var veldig tørst. Til sin store glede fant han ut at han hadde to brusflasker, iskalde, stående i kjøleskapet. Den ene forsvant i tre grådige drikkeøkter.
«Julegrana! Fanken!» Han pilte bort til stuevinduet og kikket ut. Han kunne så vidt skimte julegrana. Den var tent. Hadde han tent den i påvirket tilstand? Leiulf rødmet. En rask telefon til Florentina var oppklarende. Kommuneadvokat Ravn hadde steppet inn.
Svar kom: Alt i orden. Ravn
Leiulf gikk til sengs med fred i sinnet og en dempet hodepine.
«Alkohol hører en viss mann til.» Så sovnet Leiulf.
Klokken 6:15 våknet Leiulf relativt uthvilt og sulten som en skrubb. Han lagde seg en solid frokost og koste seg med den. Leiulf har en god appetitt og særlig når det kommer til frokoster. Han elsket en solid start på dagen.
Klokken 7:15 satt han og trommet med fingrene på bordplata. Hva skulle han foreta seg nå? Det var liksom ikke så mye å foreta seg på en lørdagsmorgen. Han fant ut at han kunne skrive på julekortene sine.
Reiulf er Leiulfs tvillingbror. Det var lett å se at de to var toeggede tvillinger. Et mer umake par skulle man lete lenge etter.
Reiulf var høy, slank og hadde en praktfull hårmanke. Leiulf var liten, lubben og hadde en heller glissen hårmanke. Vel, liten, Leiulf var 170 cm på strømpelesten, så han var ikke SÅ liten. Reiulf var 190 cm på strømpelesten.
Mange flagdinger kniste bak ryggen på Reiulf og Leiulf og mente at de to var som en levende variant av Arnold Schwartzenegger og Danny DeVitos film, Twins. Filmen handlet om et tvillingpar som var så ulike som det går an å bli og slik var det også med Leiulf og Reiulf.
Reiulf var svært musikalsk og hadde en nydelig stemme. Leiulf krakset som en kråke.
Leiulf var veldig smart når det kom til politikk, mens Reiulfs politiske innsikt strakk seg til å stemme på broren.
Reiulf hadde odelen på familiegården og var bonde på heltid, men på fritiden dyrket han musikk og sang. At Reiulf var singel, det forbauset folk, men at Leiulf var singel ? Det kunne folk til en viss grad forstå. Nå gikk det rykter om at Leiulf var glad i menn, men ingenting var bevist. Det hendte at folkesnakket blusset opp, men det døde fort ut igjen og så gikk det en stund før folkesnakket blusset opp igjen.
Klokken 17:00 ringte Reiulf til Leiulf og spurte om de to skulle gå på Puben Poppes. Leiulf takket ja og to timer senere satt tvillingene og drakk øl. Riktignok hadde Leiulf tenkt å stå over alkoholen i dag, men en øl kunne da ikke skade?
Reiulf gikk over til whisky og da kunne ikke Leiulf være noe dårligere. Plutselig ledet Reiulf allsang og stemningen ble lett og lystig. «Det var en god gammel bondemann, han skulle ut etter øl,» sang Reiulf, mens Leiulf krakset med.
Ja, ja, enhver fugl må synge med nebbet den har.
En gruppe turister kom innom puben og en av turistene hadde en diger klovnenese. Leiulf synes klovnenesen var veldig festlig. Noen drinker senere fikk Leiulf klovnenesa av turisten. Han satte den på nesa og synes selv at dette var festlig. Reiulf himlet med øynene. Leiulf kunne bli utrolig fjollete når han drakk.
En av damene på puben tilbød Leiulf å sminke han som en klovn. Leiulf takket gledesstrålende ja til det tilbudet. Og så ble Leiulf sminket med et heller tvilsomt resultat. Sminkøse var ikke edru, Leiulf var ikke edru. Vel, tenk selv.
Reiulf hadde mest lyst til å synke gjennom gulvet.
Leiulf måtte gjøre et nødvendig ærend til hjerterommet. På vei ut gikk han feil og havnet inne på personalrommet. Til tross for at han befant seg i promille-tåka fikk han et øye på en rød kule som hang i vinduet. «Jøssejeschunavn, ei kule, ei Arita-kule,» snøvlet Leiulf og lukket det ene øyet en gang til, «Nei, jeg scher ikke syner, det er ei Arita-kule.»
Leiulf så seg rundt og så røsket han fatt i kula, fikk den løs fra snora og puttet den ned i jakkelomma. «Faen, så schwær?» Kula bulte ut.
Leiulf forsøkte å tenke. Plutselig knipset han med fingrene. Med litt fikling bandt han klovnenesa fast i snora og hengte den opp. Han var ganske fornøyd med snarrådigheten sin, så snek han seg tilbake til puben.
«Nei, broder, det er vel på tide å komme seg hjem,» snøvlet Leiulf til en Reiulf som ble usigelig lettet. Reiulf støttet Leiulf hele veien hjem og tok farvel.
Leiulf fisket Arita-kula ut av bukselomma, la den på bordet og sovnet.
Da puben stengte hørte man: «Hva i all verden gjør den klovnenesa her? Folk har så mye rart for seg.»
Leiulf har nå funnet to kuler. Hva med de 22 andre kulene?
Foretrekker Leiulf menn eller kvinner?
Kommer Leiulf til å skaffe seg en ny klovnenese?
Følg med!
(Teksten er en parallellpulisering med Flagdumposten og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Prologen til kalenderen kan leses her.)