Jeg henviser til en artikkel på Resett om en debatt på Tøyen bibliotek om «nyrasisme». Det fremgår av denne artikkelen at du, politisk redaktør i Klassekampen, der kalte Helge Lurås for «etnonasjonalist og rasist» og at du gav uttrykk for anger for å ha invitert Lurås til debatt i Arendalsuka. På toppen av det hele ville du ikke svare på noen av spørsmålene fra Resetts journalist.
Som mangeårig abonnent på Klassekampen er jeg svært skuffet over din faneflukt. Mitt inntrykk av lederne du skrev da du var ansvarlig redaktør var at du hadde et moderat standpunkt på venstresiden vedr. holdninger til innvandringsmotstandere og islamkritikere. Man skulle ikke kalles for rasist bare fordi man ikke ønsker at det norske samfunnet skulle bli vesentlig endret.
Nå har du altså meldt deg inn i den venstreekstreme mobben som hetser helt vanlige folk som er bekymret for Norges fremtid. Og du er feig og unnvikende når det kommer til å svare på svare på rasismeanklagene du fremførte.
Debatten på Tøyen bibliotek var den 26. november. Dagen etter hadde du en kommentar med overskriften «Rasismens gift» i Klassekampen i Fokus-spalten på side 2. Her skrev du bl.a. følgende:
«Fascistiske og høyreradikale bevegelser og partier utnytter folks frustrasjon over reelle økonomiske og sosiale problemer. I Sverige ser vi for eksempel at Sverigedemokraterna har relativt størst oppslutning i Utkants-Sverige, der de utnytter folks opplevelse av at de sakker akterut økonomisk og sosialt. Når for eksempel Joakim Møllersen i Radikal Portal sier at «rasismen ikke skal forstås, men knuses», så kan det kanskje være noe i det, men det er like sant at vi må forstå hva det er som gjør at folk slutter opp om høyreradikale bevegelser og partier – hvorfor de får masseoppslutning».
Du plasserer altså Sverigedemokratene i gruppen «[f]ascistiske og høyreradikale bevegelser», og du åpner døren for voldsideologien på ytterste venstre om at rasismen skal «knuses».
Er du blitt radikalisert i det siste, eller har du hatt disse fascistoide tilbøyelighetene hele tiden? Og hva ligger bak kuvendingen når det gjelder invitasjonen til Lurås i Arendalsuka? Mange er i dag reddere for å bli knyttet til rasisme enn de er for å dø. Ble belastningen for deg ved ikke å være antirasistisk nok for stor?
Det er svært drøyt at du kaller Lurås for «etnonasjonalist og rasist» bak hans rygg i en bortgjemt debatt for spesielt interesserte, med utelukkende venstreekstreme debattanter. Var det ikke meningen at offentligheten skulle få vite om dette?
Vi kan altså takke en annen ekstremist – Dag Herbjørnsrud – for at debatten ble sitert på Twitter. På deichman.no står det følgende:
«Debatten arrangeres i forbindelse med at forestillingen Ways of Seeing av Pia Maria Roll / Hanan Benammar / Sara Baban / Marius von der Fehr spilles på Black Box Teater.»
Og dette gjør saken enda mer alvorlig, siden Helge Lurås som kjent ble snikfilmet av disse i sitt private hjem. Støtter du at Lurås ble utsatt for dette? Du har uansett endt opp som en redaktør uten ryggrad. Bare de røde fascistene breker høyt og lenge nok, feiger du ut. Representerer dette også et taktskifte for Klassekampen, enda lenger til venstre? Det å støtte språkbruk som at rasismen skal «knuses» vitner om flørting med voldsromantikk – noe som indikerer at avisen din er på vei tilbake til sin rødbrune fortid, og atter gjør seg uinteressant og uvesentlig.