«Ytringsfriheten er under press. Nasjonalt og globalt er forfattere, kunstnere og politikere truet på livet. Eller tatt til retten for å ha uttrykket visse synspunkter. Frykt, selvsensur og voldsforbrytelser undergraver vår viktigste frihet: ytringsfrihet. Uten ytringsfrihet, ingen frie samfunn,» skriver det danske Trykkefrihedsselskabet, som ble etablert i 2004.
Det ble grunnlagt av journalist Lars Hedegaard, historiker David Gress, folketingsmedlemmene Søren Krarup og Jesper Langballe og filosofen Kai Sørlander. Anledningen var at Lars Hedegaard ble nektet opptagelse i Dansk PEN på grunn av hans kritikk av islam og muslimer, ifølge Wikipedia.
«Vi forsvarer det frie ordet, uansett hvem som truer det. Men vi er ikke redd for å kalle en spade en spade og fastslå at den største nåværende trusselen mot ytringsfriheten kommer fra den islamske siden,» heter det på Trykkefrihedsselskabets hjemmeside.
Organisasjonen har gitt støtte til de som er truet på livet for å ha trykt, tegnet eller uttrykt seg i offentlighet: Flemming Rose, Kurt Westergaard, Robert Redeker, Geert Wilders, Ehsan Jami og Lars Vilks og mange flere. Og til de som er dratt for retten for å ha uttrykt legitime synspunkter: Gregorius Nekschot, Mark Steyn, Lars Kragh Andersen og den iranske-fødte danske kunstneren og bloggeren Firoozeh Bazrafkan.
Og det er god grunn til å støtte samfunnsdebattanter som er truet på livet fra islamistene. At det er farlig å fronte ytringsfrihet fikk stifterens grunnlegger Lars Hedegaard føle på kroppen.
5. februar 2003 ringte en mann på dørklokken i Lars Hedegaards hjem. Han var forkledd som postbud og ville levere en pakke. Straks Hedegaard hadde tatt imot pakken trakk mannen en pistol og skjøt mot Hedegaards hode. Kulen sneiet hodet uten å skade. Deretter gikk pistolen i lås. Den senere lederen for Trykkefrihedsselskabet, som allerede var en aktiv islamkritiker i danske medier, overlevde. Gjerningsmannen var en person med annen etnisk opprinnelse enn dansk.
Den antatte gjerningsmannen, Basil Hassan, en dansk statsborger, ble ettersøkt internasjonalt og arrestert i Tyrkia i april 2014. Et halvt år senere ble han i stedet for å bli utlevert til Danmark sluppet fri, etter sigende som ledd i en fangeutveksling mellom Tyrkia og Den islamske staten.
Med til historien hører det også at en dansk rett nedla forbud mot å gjengi navnet på attentatmannen, og da Lars Hedegaard gjorde det i forbindelse med en bokutgivelse ble han stilt for en dansk domstol og dømt til å betale en bot på 10 000 danske kroner.
Hedegaard, i dag medlem av partiet Nye Borgerlige, var leder for Trykkefrihedsselskabet fra starten i 2004 til 2014. I denne tiden kjempet foreningen blant annet for å fjerne to paragrafer i den danske straffeloven, som begge innskrenket ytringsfriheten. Det gjaldt, og gjelder, blasfemiparagrafen og den såkalte rasismeparagrafen.
«Hvis man kan straffe uttalelser på grunnlag av at enkelte befolkninger føler seg krenket, er det ingen slutt på uttalelsene som kan straffes. Følelser er per definisjon subjektiv, og gir man subjektive følelser juridiske krav, risikerer man å havne i lovløshet og i en dramatisk amputert talefrihet,» heter det på organisasjonenes nettside.