I lys av siste tidens og fortløpende økonomiske utskeielser i regi av Stortinget, kan det være på sin plass med en ny, revidert utgave av stillingsinstruksen for våre representanter.
Nå er jeg ikke sikker på om de noensinne har hatt en instruks. I så fall er det på høy tid å innføre en i håp om at det vil høyne moralen til et nivå som står i stil med vårt svulmende pensjonsfond. Etter valg og de første dager er unnagjort med prøvesitting av stoler, smalltalk i gangene og klaging over størrelsen på kontoret, er det duket for å samle alle til høytidelig håndspåleggelse av Norges lover med påfølgende høytlesing av moralkodeksen:
Pkt. 1. Jeg lover å ta med meg min høye moral inn i denne forsamling. Og har jeg ikke hatt noen før, skal jeg skaffe meg en som jeg kan vise frem til velgerne.
Pkt. 2. Som valgt av folket, er jeg klar over at velgermassen også består av egoister, kverulanter og de som egentlig ikke hadde tenkt å stemme på meg. De kan ha det så godt, mens jeg pleier kontakt med likesinnede og velgere som vet å verdsette min høye moral. Når jeg har tid til det, skal jeg likevel høre på hva «folket» mener, men betrakter det som ganske uforpliktende. Jeg er på Stortinget fordi jeg vet hva som er til folkets beste.
Pkt. 3. Som medlem av en komite, skal jeg være akkurat så aktiv at jeg ikke risikerer å måtte jobbe ekstra med saker. Som f.eks. å bruke kveld og natt til å utrede eller forberede en viktig sak. Men det kan selvsagt vurderes mot at lønnen heves til det nivået våre ledere av helseforetak har skaffet seg. Skulle komiteen komme i medias søkelys for noe, gjelder det å holde lav profil og være enig eller uenig med komiteens innstilling, alt avhengig av situasjonen. Her er det også en gylden anledning til å legge skyld på andre partier.
Pkt. 4 Stortingets talerstol er stedet hvor du kan briljere så lenge tv-kameraer er på og media tilstede. Har de forlatt huset, kan du like godt gå i kantina. Uten media tømmes salen ganske fort og du taler for døve ører. Veldig sjelden at revolusjonerende tanker fremføres fra talerstolen, så du kan spare deg fra å holde den talen. Kast heller bort tiden med andre ting.
Pkt. 5 Bruk korridorene flittig. Det er der det foregår. Hestehandel, posisjonering er bare noe av virksomheten her. De fleste intervjuer legges også til korridorene – så stikk deg frem, sett tingene litt på spissen. Det liker mediafolk. Kanskje du til og med blir intervjuet og det flere ganger. Da har du lykkes og får vist velgerne at du har fortjent plassen og lønnen din. Men pass på så du ikke tråkker partiledelsen på tærne. De har monopol på de store tanker, ikke du.
Pkt. 6 Husk å ikke ta ansvar for noe økonomisk. Har du vært med på å bevilge 50 millioner bortkastede penger, hold lav profil, snakk det bort med at dette var ikke mitt forslag, jeg var bare en av mange, det var gode grunner til å bevilge det den gang, jeg var egentlig i mot å bruke penger på dette. I motsetning til privathusholdning eller privat næringsliv er du forskånet fra å ta ansvar for pengebruken eller dekke inn feilutbetalinger. Du kan derfor trygt bruke folkets penger til alle tvilsomme formål du vil, så sant du kan bruke det i markedsføring av eget kandidatur.
Pkt. 7 Husk å pleie velgerkretsen din. Det gjøres best ved å love et par nye veier, en bro eller et øremerket tilskudd til der hvor folk flest stemte på deg. Da kommer din høye moral til sin rett. Ved å peke på at bevilgningen er moralsk riktig og vil komme hele landet til gode, faktisk ganske nødvendig for å beholde bosettingsmønster og dermed skatteinngang. Mer skatt til staten er forresten et viktig moment. Kan du på en fiffig måte kamuflere at regnestykket ikke går opp, viser bare at du nå er en dreven stortingspolitiker.
Pkt. 8 Vær aktiv pådriver til frynsegoder for deg selv og kolleger. Det er ingen grense for hvor mange goder det går an å bevilge seg selv. Ta lærdom av en tidligere statsråd som fikk gjennom «blåkortene» i sin tid. God lønn og mange goder er en forutsetning for å være politiker. Å ha dårlig økonomi går ut over gjerningen din og kan virke distraherende på innsatsen. Bruk tid på å sette deg inn i alle særordninger det kan hentes penger fra. Du kan fort få en betydelig ekstrainntekt ved litt innsats.
Pkt.9 Tenk gjenvalg. Ikke noe er så viktig som å få flest mulig perioder på Stortinget. Vil du ha pensjon som langt overgår hva andre har, må du tenke valg minst ett år i forveien. Her må du velge dine ord med omhu. Lov penger til gode formål som forutsetter at du får en ny periode. Når de fleste ikke husker hva som sto i VG for to dager siden, kan du trygt regne med at løftene dine går i glemmeboka ganske raskt. Og skulle noen minne deg om det, kan du skylde på de andre partiene eller at sammensetningen av Stortinget ikke ble som forventet.
Pkt. 10 Til sist og ikke minst er det viktig å være godt likt av partiledelsen. Dette er en balansegang mellom å stikke seg litt frem, men ikke mer enn at det godtas av ledelsen. I norsk politikk er det partilederne som fremfører de store budskapene. De smiler til kameraer og er skinnhellig uenig med andre partiledere. Ikke bland deg inn i dette med mindre du blir spurt. Ingenting virker mer irriterende enn at den jevne stortingsrepresentant prøver å si noe som kunne vært sagt av partiledelsen. Du risikerer bare at gjenvalget ditt ryker og du blir straffet med å bli plassert i en komite du overhodet ikke føler noe for.
Vel unnagjort kan alle vandre ned i kantinen til velfortjente høye og subsidierte smørbrød i trygghet for at Norge styres av folk som vil oss vel, men som kanskje burde tenke mer på at det er mine og dine penger de bruker. Men så lenge vi har nok av dem, blir nok ikke Olemic hullet det siste.
Hilsen
Skatten din