I det gode og tankevekkende innlegget «Jeg måtte bli nær 80 år for å forstå all menneskelig elendighet» tar Dan Odfjell opp en del viktige samfunnsspørsmål som jeg gjerne vil kommentere fra et «legmannsperspektiv».
Odfjell tar opp problemstillingen med at Norge underlegges stadig flere overnasjonale konstellasjoner, som EU og FN. Jeg mener det er svært viktig å snarest ta et oppgjør med denne utviklingen, som er i ferd med å eskalere ut av kontroll. Det haster stadig mer, ettersom politikere og byråkrater i et økende tempo og stadig mer tar seg til rette med å underlegge landet vårt stadig mer overnasjonal styring og kontroll.
Både EU-direktiver, forordninger, henstillinger, beslutninger, regelverk og FNs «rammeverk, plattformer og avtaler» underminerer Norges stilling. Som Grunnlovens §1 sier:
Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.
Denne enkle og krystallklare teksten makter visst ikke politikere og byråkrater i embedsverket å forstå. Eller, er det slik at de forstår den, men at det har etablert seg en ukultur, der man i stadig økende grad ignorerer denne teksten og intensjonen i Grunnloven?
Det skulle være unødvendig å «bokstavere» betydningen, men betydningen av Grunnlovens §1 er at Norge skal ha en uavhengighet i forhold til andre land, og være et selvstendig rike!
Dette må respekteres og støttes opp under, av enhver regjering og alle politikere, byråkrater og andre i offentlig embedsverk og tjeneste, like mye som alle andre borgere av dette landet.
EØS-avtalen underminerer alt dette, i stadig større grad. Det overnasjonale EU-byråkratiet spiser seg på utallige måter stadig mer inn på og overtar stadig mer styringen av landet vårt, i stort og smått. Ettersom politikere og byråkrater som forvalter landet på våre vegne ikke er villig til eller i stand til å sette noen som helst begrensninger i denne eskalerende utviklingen, må vi – politikernes overordnede – gi klar beskjed om at dette ikke lenger kan fortsette!
Les også: Tjenestedirektivet: EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet
Det norske folk har to ganger sagt NEI til EU. Vårt Nei ble dessverre ikke respektert, men omgått da Stortingspolitikerne tok seg til rette med å i praksis underlegge oss EU gjennom EØS-avtalen. De markedsførte den gang for vel 25 år siden – slik de fortsatt gjør – EØS-avtalen som en «handelsavtale».
Dette er direkte uredelig. EØS-avtalen innebærer i praksis et omtrent «75 %» EU-medlemskap, og en stadig mer underleggelse av Norge under EUs styring – også stadig mer detaljstyring på enkeltområder. Dette er ikke akseptabelt, og bryter også Grunnlovens §1 og §115.
For å sitere Nei til EU: «Grunnen til at EØS-avtalen fremdeles har legitimitet blant mange nordmenn er at den skulle være et varig alternativ til EU-medlemskap. EØS-avtalen skulle sørge for at Norge aldri ble direkte underlagt EU-organer. Norge skulle ha rett til å si nei til uspiselige EU-regler. Enhver eventuell myndighetsoverføring til EU skulle skje via EFTA-pilaren i EØS, og behandles i samsvar med Grunnlovens krav.»
Dette blir fullstendig ignorert av regjeringen.
Et eksempel på dette – ennå et eksempel i en lang rekke – er den sittende regjeringen som vil la norsk jernbanepolitikk bli diktert fra Brussel gjennom den såkalte «Fjerde jernbanepakke». Ser vi på artikkel 1 i dette EU-direktivet, så finner vi at det fastslår at direktivets formål er harmonisering av regelverk og avvikling av nasjonale regler for jernbanesystemet i Europa!
Nei til EU om «Fjerde jernbanepakke» og konsekvenser for Norges suverenitet og integritet: «Regjeringens forslag til hvordan jernbanepakke IV skal behandles og innføres i Norge er dessverre et eksempel på en slik underminering. Skulle forslaget fra regjeringen bli en realitet, blir Statens jernbanetilsyn direkte underlagt EUs jernbanebyrå ERA. Slik myndighetsoverføring har ikke dekning i Grunnloven, ettersom Norge ikke kan avgi suverenitet til institusjoner landet vårt ikke er medlem av. Det er dessuten en omgåelse av EØS-systemet.»
Dan Odfjell skriver i sitt innlegg at Stortinget må snarest opprette en kontrollinstans med en arbeidstittel som «Nasjonal suverenitets-beskyttelse». Ja, men dette er ikke nok. Vi trenger også forfatningsdomstol – en domstol som vurderer om vedtatte lover er i strid med Grunnloven. Den kan kanskje etableres på lignende måte som den tyske forfatningsdomstol, «Bundesverfassungsgericht», som ikke inngår i den ordinære instansordning.
Vi kan ikke lenger stillesittende se på at politikere og byråkrater med sine nærmest religiøse EU- og globaliseringsoverbevisninger tar seg til rette med praksiser og realpolitikk som ignorerer og underminerer Grunnloven, vår statsforfatning og landets uavhengighet og posisjon i henhold til Grunnlovens §1 som et «uavhendelig rike»!
Hvordan best utøve press mot den sittende regjeringen og andre krefter som driver den Grunnlovsstridige politikken? Delta i samfunnsdebatten, bruk frie og uavhengige medier som Resett og skriv ivei. Alle som ikke er medlem bør melde seg inn i Nei til EU. De har erfaring og godt opparbeidet kunnskap i disse samfunnsspørsmålene, men er etter min mening for lite på offensiven, og bør mer aktivt på banen.
Jeg oppfordrer derfor folk til å melde seg inn i Nei til EU, delta, legg press på dem om at de må ennå mer offensivt på banen! Her kan en melde seg inn.
Det koster 200 kroner, en god investering for fremtiden og for landet vårt.