På Scandic Hotel Norge i Bergen har ledelsen de facto innført forbud mot den inntil nylig helt ukontroversielle norske praksisen å spise svinekjøtt. Dette etter at ansatte fremmet forslag om det.
Enhver som drar på et hotell i Norge vet at andelen utenlandske ansatte er høyt, og blant muslimer, som det nå finnes over 200.000 av i Norge, oppfattes grisen som et urent dyr. Det er naturligvis muslimske ansatte som har bedt Scandic hotel om å innføre forbudet.
Jeg har selv observert ubehaget en del muslimer føler i nærheten av svinekjøtt. Det skal faktisk ikke undervurderes. Vi ikke-muslimer kan fnyse av det, men for noen som er innprentet fra barnsben av at svin er «urent», setter det seg som en ukontrollerbar respons. De er hjernevasket.
For de fleste av oss nordmenn er det normal høflighet å ta hensyn til andre. Det er derfor ikke overraskende at hotelldirektør Lise Solheim Haukedal i Bergen gjør som hun gjør. Men hun tenker ikke på signaleffekten.
Hadde muslimene i Norge bare vært på besøk, ville det vært mer uproblematisk å lempe på våre egne tradisjoner for å unngå ubehag for mennesker som er indoktrinert til å ha fobier mot svinekjøtt (eller mot alkohol, vantro, homofile etc). Men muslimene i Norge har kommet for å bli. Disse «kravene» kommer derfor til å vedvare, og bli sterkere etterhvert. Og de kommer til å øke i takt med at «vi» gir etter.
Derfor er det også nødvendig å si et klart og tydelig nei til krav om at vi skal tilpasse oss særbehov som ikke er forankret i våre tradisjoner.
Det er norske muslimer som må slutte å indoktrinere barna sine til å ha aversjon mot gris, ikke vi som skal slutte å spise salami i lunsjpausen.
Et slikt budskap burde vi også kreve at statsministeren fremfører høyt og tydelig. Det kalles ledelse.