SENJA 20150114. Spekkhuggere er oppe i overfaten foran fiskeskøyta til Trond Dalgård (51) . Sammen med Jan Gunnar Johansen fisker han etter skrei på havet ved Gryllefjord på utsiden av Senja. Begge er oppvokst på øya og har havet som nærmeste nabo og arbeidsplass. Det årlige skreifiske starter i januar og varer til april. Fisken etterspurt over hele verden og årlig eksporteres det torsk for 12 milliarder, hvorav skreien utgjør en verdi på 7.2 milliarder. Det er fler enn fiskerene på Senja som er på jakt etter mat. Hvalen er på jakt etter sild og er et fantastisk skue i den storslåtte men ville naturen.Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Områdene omtrent uten oksygen er blitt fire ganger så store siden 1950, ifølge en ny studie. I disse områdene, som ligger nær kysten mange steder i verden, er det også svært lite liv.

Det anslås at områder med svært lite oksygen nær kystene har blitt ti ganger så store i samme periode. I alle verdens hav sett under ett har slike områder vokst med 16 prosent – og de dekker nå et areal større enn Nord-Amerika og Afrika til sammen.

Utviklingen kan få dramatiske konsekvenser for livet i havet, og for fiskerinæringen i mange land.

– Alvorlige konsekvenser

Denise Breitburg fra Smithsonian Environmental Research Center, som har ledet arbeidet med den nye studien, sier oksygentap i havet er blitt knyttet til masseutryddelser av arter tidligere i jordas historie.

– Med den nåværende utviklingen er det dit vi er på vei. Men konsekvensene for mennesker er så alvorlige at det er vanskelig å forestille seg at det vil gå så langt, sier Breitburg til avisa The Guardian.

At global oppvarming og forurensing fra landbruket kan tappe havet for oksygen, har vært kjent lenge. Men den nye studien, som er publisert i forskningstidsskriftet Science, skal være den mest omfattende undersøkelsen av fenomenet så langt.

– Tapet av oksygen i havet er en av de mest alvorlige konsekvensene av menneskelig aktivitet for miljøet på jorda, sier Breitburg.

Forurensing fra landbruket

Når vann blir varmere, kan det ikke lenger holde på like mye oksygen som før. Global oppvarming forandrer i tillegg havstrømmene – noe som gjør at oksygenrikt vann mange steder holder seg nær overflaten i stedet for å synke nedover i havet.

Forurensing fra landbruket kan i tillegg føre til oppblomstring av alger og bakterier som bruker opp oksygenet.

At det finnes områder med lite oksygen ute på det åpne havet, er i utgangspunktet normalt. Men disse områdene har vokst betydelig, og utviklingen vil høyst sannsynlig fortsette hvis ikke effektive tiltak iverksettes for å hindre forurensing og stanse den globale oppvarmingen.

Livsviktig

Samlet sett er det så langt blitt 2 prosent mindre oksygen i havet siden 1950, ifølge den nye studien. I likhet med mennesker og dyr på land er fisk og andre dyr i havet avhengig av oksygen for å leve.

– Hvis du ikke kan puste, er det ingenting annet som betyr noe. Det beskriver situasjonen, sier Breitburg.

Enkelte mikroorganismer trives godt i havvann med lite oksygen. Men en del av disse organismene produserer store mengder lystgass – som bidrar til å forsterke den globale oppvarmingen.

Overfiske og koralldød

Klimaendringer og forurensing skader livet i havet også på en lang rekke andre måter enn at oksygennivået synker. Plastforurensingen i sjøen har fått et enormt omfang, og noen anslag tyder på at det kan være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Den globale oppvarmingen og stigende temperaturer i sjøen gjør stor skade på tropiske koraller, og forskere frykter at de aller fleste korallrevene kan være ødelagt om noen tiår.

I tillegg blir havvannet surere på grunn av de menneskeskapte utslippene av CO2 – noe som kan skade mange ulike typer havlevende dyr. Og overfiske har ført til kollaps i fiskebestander en rekke steder på kloden.

NTB-AP

(©NTB)

[email protected]