Det er grunn til å være årvåkne når en flyktning fra Syria ønsker våpentrening. Men det virker som det er vanskelig å trekke lærdommer av tidligere feil.
Det er nærmest selvforklarende at det er en sammenheng mellom innvandringen til Norge og fremveksten av en islamistisk sikkerhetstrussel mot vårt eget land.
Islamistene fikk fotfeste i Norge gjennom muslimer som kom til landet. Det første mulsimske trossamfunnet som ble etablert i Norge, Islamic Cultural Centre (ICC) ble stiftet av pakistanske tilhengere av Abul A’la Maududi.
Det er fascinerende å lese om hvordan det satt mennesker i Oslo som var i forbindelse med Abdullah Azzam, den radikale jihadstbevegelsens ideologiske gudfar, slik Resett omtalte torsdag.
Da fikk flere representanter for mujahedin, de hellige krigerne, etablere seg og spre propaganda fra Oslo. På den tiden oppfattet man mujahedin som allierte og de fikk støtte blant annet av USAs president Ronald Reagan. Mujahedin ble senere splittet og noen dannet Taliban, bevegelsen som i sin tid ga husrom til Osama bin Laden.
På 90-tallet etablerte flere islamistmiljøer seg i Norge. En gruppe knyttet til Rabitamoskeen i Norge sympatiserte med GIA, Le Groupe islamique armé, en bevegelse som stod bak ekstreme terrorhandlinger mot sivile under borgerkrigen i Algerie på 90-tallet.
På samme tid etablerte Mullah Krekar seg med en moske som lå i Brugata i Oslo. Han reiste senere tilbake til Irak der han etablerte seg som leder for terrorgruppen Ansar al-Islam, som fortsatt er aktive, selv om Krekar er trygt tilbake i Norge.
Ser vi på fremveksten av det radikale islamistmiljøet i Norge, er det tydelig at det også finnes forbindelseslinjer. Et eksempel er Mohyeldeen Mohammad. Islamisten fra Skien var en av de tidlige igangsetterne av det radikale ungdomsmiljøet som etter hvert ble kjent som Profetens Ummah, en propagandasentral for Al-Qaida og senere Islamsk Stat (IS). Mindre kjent er det at Mohammads far også er en overbevist islamist og har vært en sentral figur i moskeen i Larvik , som igjen er nyttet til Rabitamoskeen i Oslo. I dette miljøet er han kjent som «Abu bilal». Han spilte også en sentral rolle i radikaliseringen av Hassan Dhuhulow. som deltok i terrorangrepet mot et kjøpesenter i Nairobi i september 2013. Dette fremgår av min bok «En norsk terrorist».
Det er helt åpenbart at personer som innvandrer fra muslimske land kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det betyr selvsagt ikke at alle som kommer som flyktninger fra land som Syria eller Irak er terrorister eller har onde intensjoner. Men det er grunn til å være årvåken.
NAV i Agder har ved å la en syrer få betalt våpentrening vist hvor vanskelig det er å lære av slike feil. Det blir bare spekulasjoner å si noe om motviasjonen til vedkommende som fikk våpenopplæringen betalt, men det er all mulig grunn til å reagere skarpt på denne fadesen.
Dessverre ser det ut til at vi ikke blir kvitt den naive tilnærmingen til den nye virkeligheten vi lever i her i Vesten. Gjennom den høye innvandringen gjennom flere tiår har vi skaffet oss selv et problem som ikke blir borte med det første, helt uavhengig av hvilke politikere som sitter med makten.
Det er verdt å huske på at dette har et bakteppe. For levde den nå fengslede jihadist-propagandisten Ubaydullah Husasain lenge komfortabelt på Nav. Flere andre islamister har også fått offentlige pengeytelser.
Da Tor Bach, som har bakgrunn fra Antirasistisk senter og flere venstreradikale organisasjoner, i 2012 gjennom organisasjonen Wild-X organiserte jegerkurs hvor flere radikale islamister deltok, førte det også til skarpe reaksjoner.
Da er det minste burde kunne forvente at offentlige tjenestemenn bruker sunn fornuft og er føre var.