Strømregningen for januar er i ferd med å dumpe ned i folks nettbank. Den er trolig enda høyere enn i desember. Dessverre har Bjørnar Moxnes og Øystein Spetalen helt rett når de sier at dette bare er begynnelsen. Det blir garantert verre.
Les også: Moxnes og Spetalen helt enige om Acer og strøm
Men årsaken er ikke bare utenlandskablene og dermed import av en europeisk kvotepris på CO2 som bykser i været for alvor. Få er klar over den radikale politikken et tilnærmet samlet storting har vedtatt, og som gjennom økt forbruk også vil medføre økt press på strømprisen.
Norge hadde et netto kraftoverskudd på ca. 10 TWh i fjor.
Likevel kan norske kraftverkseiere allerede i dag trade kraften via strømbørsen NordPool på en slik måte at det medfører massiv prisøkning for norske forbrukere. Hva om overskuddet reduseres ytterligere, og kanskje blir snudd til netto import?
Det er primært to områder som vil kreve økt kraft i åra som kommer, og begge er begrunnet i politikernes angivelig grønne og klimavennlige politikk.
Les også: Energiministeren avviser krav om makspris på strøm
Viktigst av disse er kanskje den totalt meningsløse elektrifiseringen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Turbingassen som dermed erstattes, selges til utlandet, og brennes der. Utslippene flyttes bare ut av det norske karbonregnskapet.
Totalt energibehov på sokkelen er anslått til ca. 15 TWh. Ingen mener eller tror at alt skal erstattes med strøm fra land. Men det pågår et stort program for elektrifisering, og som for andre «grønne» prosjekter ser kostnader ut til å bety lite.
Sentralt i dette står Johan Sverdrup, det siste virkelig store oljefeltet som er oppdaget på norsk sokkel.
Fase 1 starter opp i løpet av året, og den krever en forsyning på inntil 100 MW. Det er anslått at Johan Sverdrup i fase 1 vil bruke omtrent like mye strøm som Stavanger, en by med vel 130 000 innbyggere.
Det er vedtatt elektrifisering av virksomheten på hele Utsira-høgda, som Johan Sverdrup er en del av. Det vil kreve ytterligere ca. 200 MW. Utsira-høgda alene vil dermed bruke omtrent like mye strøm som 400 000 mennesker.
I tillegg har Equinor store planer om å elektrifisere Troll C-plattformen og Sleipner-området, for å spare et «utslipp» av over 600 000 tonn CO2 årlig.
Det er ca. 15 prosent mindre enn Utsira, og skulle dermed tilsvare strømforbruket til ytterligere ca. 350 000 mennesker. Det er svære dimensjoner på sokkelen, og de kan lett snu et lite kraftoverskudd til underskudd.
Videre har politikerne vedtatt at det bare skal selges rene elbiler i Norge fra 2025. Tidsmålet vil neppe bli nådd, fordi det vil kreve så radikale tiltak at ingen regjering vil overleve dem, men retningen er gitt, og forbruket av strøm øker med stadig flere elbiler på veiene.
Les også: Kjøp og bruk av elbil har bidratt til avgiftstap på 25 milliarder kroner til staten
Kraftbehovet for en eventuell total elektrifisering av personbilparken er anslått til 5-6 TWh.
Det er nok en solskinnsprognose, som neppe tar hensyn til reelt overføringssvinn, og at elbilenes strømbehov nesten fordobles i Norge om vinteren.
I tillegg kommer befolkningsveksten til å fortsette, tross rekordlave innenlandske fødselstall, ifølge SSBs framskrivinger.
Hvis alt dette nye kraftbehovet skal dekkes inn ved hjelp av vindmøller, kommer det ikke til å finnes uberørt natur igjen i landet vårt.
Les også: Knapt 2 prosent av norsk kraft kommer fra vind
Artikkelen ble først publisert på oljekrisa.no