Det er sikkert fornedrende og bittert for mange kulturmuslimer å måtte ta et standpunkt til islam. Men det er dere som må begynne den virkelige revolusjonen mot den patriarkalske og misantropiske religionen. Stoler du på meg? Jeg er naboen din. Kjenner vi hverandre?
Jeg bor i et strøk med en god blanding av det som i dag er Stor-Oslo. Det er naboer som stiller opp når bilen konker, når du trenger en sterk rygg til å bære noe, som lar barna våre leke fritt seg imellom og kulturmuslimer som sender vafler på døra med ungene, når de har for stekt for mange. Det er mennesker som vil leve et bra og trygt liv.
Og det går an i Norge. Mange forstår hvilken fantastisk liten oase i verden naive Norge er. Vi har vært heldige med oljen og geografien. Vi var ovenpå i 1979, da Gro & co. ville ekspandere, ikke bare være et glemt isflak i utkanten av Europa. Da er det er greit å stoppe opp og tenke at dette ikke er innvandrernes problem; det er politikerne våre, de vi stemte inn, det var de som ikke hadde en helhetlig plan. Og siden har etterfølgerne holdt seg til skriptet fra 79.
Vi kan og bør hjelpe mennesker. Men vi har gått for langt, er i ferd med å ødelegge strukturene i vårt eget samfunn. Vi kan ikke bli Somalia. Bør i hvert fall ikke bli det. Det finnes forskjellige persepsjonsnivåer i verden. Sett i lys av den postmoderne globalismen der alt er like bra: Er Somalia like bra som Norge? Hvordan da? Hvorfor bli her når det er trygt å dra på ferie «hjemlandet»?
Det er to historier: De som kan; og de som ikke kan. De som ikke kan flytte tilbake til et land de egentlig elsker, de må få bo her. Selv en misantrop og terrorist som Mulla Krekar. Så fantastisk gode er vi. La Krekar stå som kroneksempelet på hvor dypt mennesketroen sitter i Norge og Vesten. Det har vi råd til. Vi er bedre enn kulturer som vil enten hylle eller halshugge ham. Men vi har ikke juss og politikk som beskytter oss mot en type trussel vi ikke forsto i 79.
Mange virkelig gode mennesker, mennesker som forakter alt Krekar står for, begynner på den lange og vanskelig reisen det er å være sin fortid, samtidig som de søker å bli en del av et nytt land, og en ny kultur. Ære være dem. La oss hjelpe dem! Det er de som søker til en moske som kunne vært reist i Tyrkia eller Iran, det er dem vi må spørre og spørre: Hvorfor vil du bli boende i Vesten? Liker du denne samfunnsmodellen? Nå viser det seg at det er trygt å flytte tilbake til landet du flyktet fra. Hva tenker du om det?
Det er ikke mange som vil flytte fra Norge. Det er forståelig. Samtidig må vi bare akseptere at det er våre egne folkevalgte som har laget reglene som kan gjøre en migrant til en flyktning og en flyktning til en norsk statsborger.
Man kan i dag være i Norge så lenge ordet offer brenner på huden til «gammelnordmenn». Samtidig går det fulle fly fra Norge og Sverige til Somalia flere ganger i uken.
Men det er ikke flyktningenes feil. Det er politikernes feil. Det er velgernes feil. Å være umoralsk, beskyttende om seg selv og sine, være «smart» og egoistisk, det ligger i menneskets natur. I et åpent, korruptfritt og demokratisk samfunn du føler deg som en del av vil du vokse ut over deg selv, familien og naboskapet.
Les også: Islam funker – Norge splittes
Lille Norge ville bli medlem av gigantiske, korrupte EU. Men politikerne våre fikk nei av folket, to ganger. Lagde en deal likevel, en som er langt bedre for Norge enn Brexit-dealen (om den kommer) er for det britiske folket. Den norske dealen gikk under vannet. Ble hysjet for medlemslandene, ble hysjet for Norges borgere.
I nabolaget vårt støtter vi hverandre. Det er ikke større enn at jeg velger å stole på det. Vite kan jeg ikke. Jeg kommer selv med spaden og nevene når jeg hører og ser at det trengs. Det handler om folk jeg kan telle på mine ti fingre. Over taket mitt hører jeg, mens jeg skriver, enda et helikopter som sveiper etter mordere og kriminelle. Jeg leser aviser, så jeg vet at det er det de gjør. Det var helt utenkelig for ti år siden. Og av en eller annen grunn umulig å bestille 22. juli 2011, da nesten hundre døde. Sikkert halvparten fordi helikopteret kom for sent.
Men jeg tror at naboene mine er som folk flest. Bra mennesker, men litt feige. De går ikke i moskeen som helikopteret sveiper over, selv om de er kulturmuslimer. De vil bare leve et bra liv. Slår av en prat og kommer på eget initiativ til hjelp med snømåken. Vil ha ro og fred.
Les også: Den sjokkerende historien om hvordan Norge åpnet døren for radikal islam
Men, og det er det jeg alltid lurer på. Den dagen du må ta et valg, kulturmuslim, selv om du liker meg og min familie, samtidig som du føler du må invitere den semifanatiske onkelen din på middag, så han kan se at mine sønner og dine døtre leker sammen, uten hijab, uten skam, selv om du ikke selv går i moskeen, og datteren din liker sønnen min, at de stadig blir bedre kjent etter all leken; hvilken side står du da på? Den spenningen; er det ikke den spenningen samfunnet vårt ulmer i?
Er det greit å være litt «Muhammed»? For jeg ser at du er smart. Men du har en onkel, jeg har hilst på ham, hilst på hele skjegget. Du må balansere. Jeg tror du trår godt. Jeg vil tro det. Jeg liker deg som nabo.
Folk flest er bra. Det er ikke vi som jobber og sliter, kjøper oss en bolig for familien, det er ikke vi som er problemet. Innvandrer eller gammelnordmann. Våre politikere må våge å slå ned på mordere og bøller som ødelegger tryggheten i samfunnet. Innvandrer eller gammelnordmann. De må våge å se at det er røtter fra den eskalerende kriminaltetsspiralen til de arabiskstøttede moskeene.
Det er sikkert fornedrende og bittert for mange kulturmuslimer å måtte ta et standpunkt til islam. Men det er dere som må begynne revolusjonen mot det patriarkalske og misantropiske tullet. Stoler du på meg? Jeg er naboen din. Kjenner vi hverandre?