Faren er vel nå stor for at jeg gjør meg til hatobjekt, både for Trump-elskere og for de liberale på venstresiden og resten av gjengen i «sumpen».
Som tidligere FrP velger, nå partiløs etter alle sex-skandalene og ufornuftsekteskapet med Venstre, har jeg lenge vært overrasket over Freppernes «hang» til å sympatisere med Trump. Er det hatet til den liberale elitisten Clinton som driver dem? Freppere har også en sterk hang til å dyrke, ihvertfall fremstå som forsvarere, av såkalt «kristne» verdier – de har ofte en infernalsk motstand mot islam, samt en hang til sterkt forsvar av staten Israel – nærmest uansett hva muslimer bidrar med og hva staten Israel måtte foreta seg. Det har de selvsagt lov til, og det er mange hederlige unntak fra dette. Så er det jo nok av venstrevridde opponenter på den andre siden, innhyllet i palestinaskjerf, som må nedkjempes nærmest uansett sak, naive og selvutslettende for «flokken vår» som de ofte er.
I norsk politikk ville Trump vært politisk død lenge før han fikk satt seg i presidentstolen. ‘Grab them by the P*ssy’ – og han ville vært ute som den tomsekken han er. Dette ville unisont vært ansett som uakseptabelt her hjemme, uansett politisk farge. Om du er uenig, får du slenge deg inn i kommentarfeltet. Jeg er selv litt mindre sikker enn jeg var for et par uker siden.
Paradoksalt nok er det kanskje den liberale seksuelle utfoldelsen, drevet frem av 68’ere på venstresiden og den nokså ukritiske tiljublingen av liberal tekning og atferd som har skapt den umoralske søppelatferden som Trump trodde han kunne legitimeres av. Akkurat det var ikke meningen. Men det var vel heller ikke de kristenkonservative kameratene hos republikanerne som skapte grobunn for hans villfarelse. Liberal frigjøring innebærer vel også frihet for kvinner til å la seg kurtisere av mektige menn eller motsatt – eller til å studere juss i bibliotekene på Harvard for den del. Hvem har noe med det? Faktum er at menn har boltret seg grådig i kvinners frigjøring – om noen skulle tro noe annet. At dette nå sprakk med #metoo viser vel først og fremst at menn dro det litt vel langt.
Min enkle hypotese er at såkalte «libtards», hvis tenkningsprosesser har vært svekket av politisk korrekthet og manglende forståelse for at folk er ansvarlige for egne handlinger, i sin higen etter å markere sosial frihet og proggressivisme etter hvert har druknet seg selv i umoralsk søppel. I hvert fall snapper man nå etter pusten. Skrekkresultatet er monsteret Trump – og sikkert avdøde Hefner?
Studerer man kunst- og kulturutfoldelsen, fremelskes i dag en ofte sjokkerende åpenhet for alt som er provoserende og nytenkende. Den totale kunsteriske frihet parres med provokasjon. En berikelse for åndslivet. Virkelig fantastisk – og anti undertrykkende. Dessverre er det her som i andre deler av livsutfoldelse, at signaler feilaktig tas opp og legitimeres til annen og mer tvilsom aktivitet og atferd.
I en viss grad har det nok likevel påvirket folks og mediers anstendige moral. Vi ser nettavisene som daglig, både subtilt og i mer åpen form, viser frem og nærmest markedsfører ren søppel. Hvem faen er interessert i Sophies siste rumpeoperasjon. Jo, svært mange etter hvert, og derfor klistres det i økende grad opp foran våre øyne. Klikk, klikk klikk – det selger! Og Trump er en forbanna fæl fyr. Klikk, klikk, klikk. Det selger. Dobbeltmoralen markedsført som slår inn for full musikk. Vi elsker det!
Jeg har i en tidligere artikkel her på Resett kåret «årets verste stemme»: Den tydelig venstrevridde blekka Natt & Dag som markedsfører «sugar daddies» som en mulig akseptabel levevei for unge jenter. I politikken har vi nå sett at maktmennesker grådig, i frihetens og det liberale livets navn, har tatt for seg av unge jenter og gutter, ut fra mer eller mindre frivillig underkastelse. Makt, sex og begjær. Sex and the City, som Hegnar valgte å kalle det.
Oppe i denne virkeligheten reagerer jeg veldig sterkt på det som er blitt avslørt i norsk politikk. Jeg spør meg selv om grunnen. Hva har det betydd at jeg selv har hatt to unge, fremadstormende jenter i politikken? Egentlig ganske lite. De klarte seg veldig bra uten min veiledning. Det jeg opplevde, var en sterk stolthet av det gode og harde arbeidet de la ned, og det faktum at de klarte seg selv.
Hva er det så ellers med min moralforståelse som rettferdiggjør harmen? Er det den middelaldrende hvite mannen – akterutseilt – som ubevisst og sjalu drømmer om sin storhetstid på sjekkefronten?
I så fall skulle vel jeg da heller juble. Statsminsiteren har jo nettopp legitimert at godt voksne menn som meg meget vel kan ha sex med de alle de unge jentene jeg bare kan forsyne meg av. Om jeg virkelig hadde villet. Men det moralske kompasset virker. Jeg kjenner på den stoltheten de unge har, på det engasjementet de viser. Et troskyldig og ærlig arbeid i et ellers tøft miljø. Jeg er blitt usigelig trist av den sluheten som utvises i de politiske miljøene. Av de voksne som burde visst bedre. Som burde veiledet istedet for å utnytte. Og sluppet dem frem.
Faktum er at jeg i min villfarelse faktisk trodde at vi fortsatt hadde noen moralske fyrtårn, noen motkrefter til den moralsk-liberale plattheten, som vi faktisk kunne stole på. Det vi i stedet har sett, er patetiske unnamanøvre og unfallenhet i forøk på å skjule svineriet. Det kristelige folkepartiet har gått og gjemt seg. Som vanlig tar de verken risiko eller ansvar. Nei, i stedet utsetter de egne unge varslere og talenter for en stigmatiserende domstolsbehandling. Takk så mye for kristenmoralen!
Så kom ikke her med Trump! Nå må det feies for egen dør! Libtards, Freppere og andre i den politiske sumpen – ta tak i kosten, jo før jo heller. Det er søppel på begge sider av gangen.
Heldigvis står det fortsatt fyrtårn igjen. Der ligger håpet om en bedre virkelighet. Så får vi håpe at mediene setter fokus på disse fremtidige lederne, fremfor Sugardaddies og rumpa til Sophie.