Den svenske banken Swedbank mistenkes for å ha hvitvasket milliarder av kroner, og hvitvaskingen skal ha tilknytning til skandalen i Danske Bank, melder SVT.
Totalt er et beløp tilsvarende minst 40 milliarder svenske kroner blitt sluset mellom kontoer i Swedbank og Danske Banks filial i Estland av 50 kunder, ifølge SVT-programmetUppdrag granskning.
SVT har i flere måneder hatt tilgang til en stor mengde hemmelige dokumenter som viser at det foregikk et stort antall transaksjoner mellom kunder i Danske Bank og Swedbank i årene 2007 til 2015.
Store transaksjoner i banken har forbindelser til tidligere kjente, store hvitvaskingsskandaler.
Ifølge SVT er det blant annet snakk om kunder som er postboksselskaper med adresser i Storbritannia, selskap som ikke har telefonnummer og andre kontaktopplysninger og som ikke ser ut til å drive noen form for virksomhet.
Swedbank-kunder har sendt om lag 300 millioner svenske kroner til et 40-tall selskaper på samme adresse. Det finnes også tusenvis av Swedbank-kunder med kontoer i Baltikum, men som er registrert utenlands, ikke minst i skatteparadiser som De britiske jomfruøyene og Belize.
– Det er en massiv skandale. Ifølge Uppdrag gransknings opplysninger har bankens godkjennelse av mistenkte transaksjoner utgjort en betydelig del av virksomheten, på nivå med Danske Bank, sier Louise Brown, korrupsjonsekspert og leder for Transparency International Sverige.
19. september presenterte Danske Bank en intern granskningsrapport etter at granskerne hadde undersøkt 6.200 utenlandske kunder i bankens filial i Estland. Granskningen så på transaksjoner for i alt 200 milliarder euro, rundt 1.500 milliarder danske kroner, som hadde gått via filialen.
Etter rapporten forsikret Swedbanks administrerende direktør, danske Birgitte Bonnesen, at hennes bank ikke hadde vært innblandet i Danske Bank-skandalen.
– Vi har kontroll på alle kunder som har kommet fra Danske Bank. Ingen av dem har vært eller er kunder i Swedbank, sa Bonnesen i et intervju med SVT i oktober.
Også det svenske finanstilsynet, Finansinspektionen, forsvarte Swedbank etter Danske Bank-rapporten.
Bonnesen vil ikke la seg intervjue av SVT. I stedet svarer kommunikasjonssjef Gabriel Francke Rodau:
– Ettersom det dreier seg om taushetsplikt, så har vi jo ikke tilgang til Danske Banks kundelister, bortsett fra å ha sett på navnene som går igjen i mediene. Når vi får signaler, så handler vi. Og det budskapet gjelder fortsatt. Vi har handlet så fort vi har sett risikoindikatorer, og vi føler oss trygge på vår handlemåte i banken, sier han.
I en separat uttalelse fra banken senere onsdag morgen sa Rodau følgende:
– Vi er sikre på at våre systemer og prosesser kan avverge og hindre hvitvasking. Når vi får signaler, handler vi. Samtidig innser vi at denne type alvorlig kriminalitet er en av de vanskeligste utfordringene vår bransje står overfor i dag, sier Rodau.
Han opplyser også at Swedbank ikke kan kommentere alle opplysningene fra SVT, delvis som følge av bankhemmeligheter, og delvis som følge av svensk lovverk.
Rodau vil ikke si noe om hvor mange tilfeller av mistenkt hvitvasking Swedbank har politianmeldt i den aktuelle perioden, og han sier banken ikke kjenner igjen beløpet som SVT viser til. Men SVTs metoder er identiske med dem som banken selv benytter for å avdekke og hindre hvitvasking, opplyser han.
Allerede i sin årsrapport i 2006 konstaterte Swedbank at virksomheten i Baltikum utgjorde en særskilt risiko når det gjelder hvitvasking.