USA blir i store deler av media fremstilt som det store problemet når det gjelder CO2-utslipp, men representerer dette et korrekt bilde av virkeligheten, og hvorfor er det så liten fokus på Kina?
Fra offentlig statistikk har man følgende sammenhenger:
- I 1997 da Kyotoprotokollen ble undertegnet var situasjonen som følger:
- I 2015 var de tilsvarende tallene:
- Tallene over viser at i løpet av de 18 årene fra 1997 til 2015 økte BNP med omtrent det samme beløp i begge land, USA med USD 9 786 mrd. og Kina med USD 10 206 mrd.
- I løpet av den samme perioden reduserte USA sitt utslipp av CO2 med 4% mens Kina økte sine utslipp med 207 %.
- USA var ett av de meget få land i verden som tilfredsstilte kravene i Kyotoprotokollen, til tross for at amerikanerne ikke hadde undertegnet avtalen.
- I 2015 var CO2-utslippene i Kina blitt 106 % høyere enn utslippene i USA.
- I 2015 slapp Kina ut et CO2 volum tilsvarende Norges utslipp i løpet av 37 timer og i perioden 1997 til 2015 økte Kina sine CO2 utslipp i gjennomsnitt med et volum tilsvarende Norges utslipp i 2015 i løpet av 41 dager. En reduksjon på 10 % av utslippene av CO2 i Norge representerer med andre ord ca. 4 timers utslipp i Kina.
I henhold til Kinas ”forpliktelser” i forbindelse med klimaavtalen i Paris kan landet øke sine utslipp av CO2 uten begrensninger frem til 2030.
Man må undres over i hvilken verden venstresiden og store deler av media befinner seg i når de peker på USA og ikke Kina som det store problemet når det gjelder CO2 utslipp.
Tallene taler imidlertid for seg selv: Dersom man mener at utslipp av CO2 er av vesentlig betydning for det globale klimaet representerer Kina den største trusselen, ikke USA.