Nylig ble en 71 år gammel kvinne idømt en bot på 10 000 kroner for på Facebook å ha kalt den norsk-somaliske samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali en «korrupt kakerlakk».
Andre har fremsatt minst like nedsettende karakteristikker av sine medmennesker og oppfordringer til voldelige handlinger uten at dette har utløst noen form for rettslige reaksjoner. Jevnfør beskyldningen om at Resetts redaksjonssjef Lars Akerhaug «har en retorikk som ikke er sett i Norge siden Quisling ble henrettet», karakteristikken av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde som en «nazifisk» og oppfordringen til å helle bensin over og tenne på Fpu-ere.
Dette viser at bekjempelsen av såkalte hatefulle ytringer ikke er et nøytralt tiltak for å beskytte deltakere i samfunnsdebatten mot grov hets, men en politisk styrt kampanje som har til hensikt å beskytte tilhengere av innvandring og flerkultur mot hets og å skremme innvandringskritikere til taushet, mens innvandringskritikere må finne seg i enhver form for hets.
Les også: På vei mot politistaten – det er alvor nå
Dersom kampanjen for å bekjempe hatefulle ytringer vinner frem, vil dette utvilsomt bane vei for krav om å stenge nettaviser som Document.no og Resett som ekstremistiske og rasistiske.
For å forsvare ytringsfriheten og demokratiet er det nødvendig å forsvare retten til å ytre seg «hatefullt» og sårende. Men hvordan kan vi vinne kampen for retten til å fremføre hatefulle ytringer?
Resett spiller her en nøkkelrolle. Ingen kan nekte Resett og andre massemedier å sitere fra dommer og tiltalebeslutninger knyttet til såkalt hatkriminalitet – det utgjør en grunnlovsbeskyttet rett til å kontrollere politiets og domstolenes virksomhet. Men når angivelig hatefulle ytringer publiseres på Resett, betyr det at de spres til hundre eller kanskje tusen ganger flere enn om de bare var blitt fremsatt av en privatperson. Og dermed blir politiets forsøk å undertrykke ubehagelige meninger dømt til å mislykkes. Det blir som å slåss med trollet som fikk tre nye hoder hver gang et av dets hoder ble kappet av – bortsett fra at «trollet» her ikke får tre nye hoder for hvert avkappede, men hundrevis.
Første linje i kampen for retten til å fremføre hatefulle ytringer er derfor å gjengi alle dommer og tiltalebeslutninger knyttet til hatkriminalitet på Resett og å gjøre maksimalt for å skape oppmerksomhet omkring disse sakene. Overivrige politijurister skal vite at konsekvensene av å tiltale en person for hatefulle ytringer blir at ytringer som under normale forhold, for eksempel ved at de var blitt spredd på Facebook, i høyden ville ha nådd ut til noen hundre personer, vil bli spredt til hundretusener av mennesker som nesten alle sannsynligvis støtter ytringene.
YFO
Det nyopprettede Ytringsfrihetsforbundet bør kjenne sin besøkelsestid og bevilge penger til juridisk bistand og dekning av eventuelle bøter for personer som tiltales for hatkriminalitet, gjerne ved at det opprettes et eget fond for formålet.
Hver gang noen tiltales for hatkriminalitet, bør Resett kontakte politiet og be om navnet på politijuristen som har bestemt at det skal tas ut tiltale. Politijurister skal ikke uforstyrret kunne gjøre karriere ved å tiltale 71-år gamle damer for hatkriminalitet, men måtte tåle at deres navn knyttes til tiltalebeslutninger som store deler av befolkningen trolig tar avstand fra, med de negative konsekvensene dette måtte få på det sosiale plan for politijuristene og deres pårørende. Dersom politiet nekter å oppgi navnet på juristen som har bestemt å tiltale noen for hatkriminalitet, vil dette i stor grad undergrave tiltalens legitimitet i befolkningen.
Når noen tiltales for hatkriminalietet, bør Resett selvsagt også be politikammeret som har tatt ut tiltalen, om å få en oversikt over hvor mange uoppklarte ran, innbrudd og voldssaker man har ved vedkommende politikammer. En slik oversikt burde være en øyenåpner for allmennheten og få jakten på hatkriminalitet til å fortone seg som absurd, nærmest kriminell ressursanvendelse.
Resetts redaktør Helge Lurås bør anmelde personer som har fremført grovt hetsende karakteristikker av innvandringskritikere og folk på høyresiden eller endog oppfordret til vold mot personer de ikke liker, til politiet for hatkriminalitet. Anmeldelsene vil garantert bli henlagt, men dermed vil det juridiske dobbeltbokholderiet i forhold til hatkriminalitet bli avslørt. Kan noen på ramme alvor hevde at det er verre å kalle noen for kakerlakk enn å sammenlikne en person med Quisling eller endog å ta til orde for å helle bensin over folk og å tenne på dem?
Jeg ser frem til videoen av pressekonferansen Lurås holder utenfor Manglerud politistasjon, der den såkalte hatkriminalitetgruppen holder til, etter å ha innlevert 10–15 anmeldelser for hatkriminalitet rettet mot innvandringskritikere og folk på høyresiden.
Ved selv å være modige og ved å appellere til vanlige menneskers verdier og rettferdighetssans skal vi vinne kampen mot den fremvoksende politistaten og sørge for at norske borgere kan benytte seg av sin grunnlovsfestede ytringsfrihet.
Vi du støtte Ytringsfrihetsforbundet økonomisk, kan du gjør det her.
Du kan også støtte YFO ved å vippse til 549112, eller direkte innbetaling til kontonummer: 1506.18.14806