Som jeg skrev i en kommentar på Resett for tre dager siden var anslagene mot Waras hus blitt «mer og mer bemerkelsesverdige. Alle muligheter må holdes åpne, også at vi har å gjøre med et mentalt forstyrret individ.»
Det var for så vidt alt vi kunne gå ut med på det tidspunkt, men det var Waras egen samboer, Laila Anita Bertheussen, vi hadde i tankene. Hennes aktivitet på sosiale medier, og politiets manglende bevis, var klare indikasjoner.
Dette er en personlig tragedie. Politiet har nok over en periode hatt mistanke i denne retning, men har ikke kunnet gå inn i huset og sikre bevis uten at det samtidig ville være en tydeliggjøring av mistanke mot noen i familien. Derfor har det også dratt ut i tid.
Noen vil kanskje nå frikjenne teaterstykket «Ways of Seeing», men her må man også se på hva som får noen som Bertheussen til å gå til et slikt skritt som å fabrikkere angrep mot seg selv i den hensikt, må man anta, å få sympati for den belastning hun var utsatt for og for å rette et ansvar på teaterforestilling. Å få sitt privatliv invadert på denne måten er ekstremt belastende. Jeg kan selv underskrive på ubehaget for familien min. Vårt hus er også blitt filmet i det samme teaterstykket.
Konsekvensene for justisminister Tor Mikkel Wara er trolig at han velger å trekke seg. Han visste trolig ingenting så sent som i dag da han ble kalt inn til statsministeren. Selvfølgelig er det vanskelig å mistenke sin samboer, men han burde kanskje ant litt uråd siden folk på utsiden kunne trekke en slik slutning basert på langt mindre informasjon. Det kan bli umulig for ham å fortsette som justisminister, av både personlige og profesjonelle grunner. Han har foreløpig bedt om permisjon.
Forhåpentlig tas også teaterstykket av plakaten, og de kommer med en uforbeholden unnskyldning for den situasjonen de har satt uskyldige tredjeparter i ved å henge deres nære familiemedlemmer ut som høyreekstreme og rasister.