Alle mennesker av alle politiske avskygninger har reagert med sjokk og forferdelse på den seneste terrorhandlingen mot to moskeer på New Zealand. Fra patriotiske konservative til ultraradikale er fordømmelsen unison.
Likevel skinner det tydelig gjennom både hos enkelte politikere og medier, at folk på høyresiden egentlig burde skamme seg og på merkverdig vis anses som medansvarlige for terrordrapene pga sine meninger(og hudfarge, tro det eller ei), selv om de aldri noensinne har støttet vold av noe slag, men tvert imot tar skapt avstand fra alle typer vold og terror.
Fra visse høyprofilerte aktivister hevdes det i etterkant av terroren, at det nå pågår en radikalisering av hvite menn, som PST må overvåke, og ekstremisten Eivind Trædal er som vanlig høyt på banen og ber journalist hos Resett, Maria Zähler om å ha skamvett til å ligge lavt på en sånn dag. Legg for øvrig merke til bruken av begrepet «hvite menn», som om det er hudfargen som er avgjørende for om man kan utvikle seg til en terrorist.
Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter, som stadig vekk kommer tilbake til folks hudfarge i sine kommentarer, mener åpenbart også at hudfargen til folk er viktig, og denne stigmatiseringen av «hvite menn» er vel snart den eneste formen for generalisering pga av hudfarge som er helt ukontroversiell. Hvite menn er for noen verdens skurker og er ansvarlig for all verdens ondskap, akkurat som gutter i skolegården er ansvarlige for alt av trakassering mot jenter.
Hvite menn og gutter er absolutt fritt vilt i vårt samfunn. For meg og de fleste andre folk jeg kjenner på høyresiden, er hudfarge helt uvesentlighet i denne sammenhengen, og denne stadige bruken av hudfarge, minner nesten om en form for rasisme. Ja, jeg har faktisk aldri før sett hudfarge koblet til terrorisme.
Men terroren brukes altså for alt den er verdt som skyts mot høyresiden. Vi hvite konservative er på en måte medskyldige i terror begått av hvite både i kraft av vår hudfarge og det at vi er opptatt at Norge som nasjonalstat og at våre verdier og tradisjoner bør bevares og ikke utraderes i globalismens og innvandringens navn.
Men det er ikke bare på ytterste venstre at terroren brukes for å ramme meningsmotstandere. Nestleder i Ap, Hadia Tajik står frem i media og mener at det aldri ble tatt noe ordentlig oppgjør med høyreekstremismen etter Utøya-terroren, og vil tydeligvis bruke terrordrapene på New Zealand som en brekkstang til å bekjempe politiske synspunkter hun misliker. Ellers er venstresiden svært ofte ute og krever at tragiske hendelser ikke må slås politisk mynt på, men det gjelder åpenbart ikke dem selv. Det er ikke grenser for deres egen politiske utnytting av tragedien som har rammet fredelige muslimer så hardt. Og de har sannsynligvis erfart at når Utøya-tragedien dras inn i den politiske debatten, så blir emosjonene så sterke og raseriet mot høyresiden så sterkt blant deres egne, at det å bruke terror er en god politisk strategi for å vekke avsky mot høyresiden.
Og man kan jo med god grunn spørre om hva Hadia Tajik egentlig mener med høyreekstremisme. Mener hun regelrette nazister?
I så fall trenger hun neppe å bekymre seg så forferdelig mye. PST synes å ha god oversikt over det høyreekstreme miljøet i Norge, og det er med skam å melde ikke særlig stort. Mediene omtaler f eks den kjente marsjen i Kristiansand som at nazistene marsjerer igjen i gatene i Norge, men etter hva politiet kunne melde, var det kun en liten håndfull norske statsborgere i den marsjen – resten var svensker og finner.
Skal vi forholde oss til Hadia Tajik og Ap-folks retorikk ellers, mistenker jeg at når hun snakker om høyreekstremisme, så inkluderer hun alt fra FrP og utøver til høyre. Og da kan man jo spørre: Er det egentlig politikeres oppgave å bestemme hva folk skal mene?
Hører det med til deres mandat at de skal oppdra folket til å ha de meningene som politikerne mener er «riktige»? Og et annet relevant spørsmål: Er det en automatisk følge av å ha meninger som Hadia Tajik mener er ekstreme, at man ender opp som terrorist? Hun og mange andre politikere og mediefolk synes å mene det. Og det kunne kanskje stemme dersom de utelukkende tenkte på voldelige nazister som åpent forherliget vold, men problemet er at enhver innvandrerkritisk konservativ ofte blir tatt med i samme slengen.
Det synes åpenbart for meg i hvert fall at både MSM og politikere på venstresiden mener de har et mandat til å oppdra folk og til å erklære hvilke meninger som er riktige og hvilke som er gale og uakseptable.
Og dette mandatet ser ut til å styre både deres retorikk og, for medias vedkommende, hvilke saker de publiserer og hvilke de skjuler. Og det er dessuten åpenbart at det ikke er hele befolkningen de forsøker å oppdra i en bestemt retning, det er kun etniske nordmenn. Og det er svært typisk at vi har en statsstøttet forening, Antirasistisk Senter, som utelukkende leter etter rasisme begått av etniske nordmenn mot innvandrere, mens rasisme andre veien neglisjeres – den er ikke et tema. Og det samme er det med holdninger, kriminalitet, vold og overgrep begått av innvandrere – den brukes aldri på samme måten som når etniske nordmenn begår urett, som et angrep på alle «brune» muslimske menn.
Terror begått av islamister rundt omkring i verden har i det hele tatt liten interesse for mediene, og har du noen gang hørt eller sett en politiker eller en journalist bruke islamistisk terror til angrep mot norske muslimer, og påstå at nå er det på tide vi tar et skikkelig oppgjør med uakseptable holdninger blant muslimer? Nei, det skjer ikke. Og på denne måten avslører politikere og journalister at de egentlig ikke regner muslimer som ansvarlige medlemmer av det norske samfunnet. De man anser som ansvarlige, voksne mennesker, tør man også å konfrontere med uønskede holdninger. Men det skjer så godt som ikke i SMS og på venstresiden. De føler åpenbart at denne gruppen må beskyttes, som om de er barn som ikke er ansvarlig for sine handlinger.
Og dette til tross for at så godt som alle de holdningene vårt samfunn mener er uønskede og forkastelige er langt mer utbredt i innvandrermiljøer enn blant etniske nordmenn. Det gjelder antisemittisme, rasisme, støtte til sharialover, kvinnediskriminering, sosial kontroll og flere andre ting. Men dette er så godt som ikke tema i SMS. Det er kun etniske nordmenn som skal oppdras, og vi skal oppdras til å tåle alt og akseptere alt så lenge det kommer fra en innvandrer.
Det skjer terror og drap mot kristne rundt omkring i verden av en helt annen størrelsesorden enn terror begått av hvite høyreekstremister.
Men avisene nevner det nesten ikke. Det skal helst skjules. Hadde mediene behandlet nordmenn og innvandrere likt, hadde det vært store, anklagende reportasjer rettet mot bestemte innvandrergrupper hver eneste gang en av «deres» begikk terror og massedrap et eller annet sted i verden. Men det skjer ikke. Det er kun etniske nordmenn som blir ansett som medansvarlig når etnisk hvite har begått grusomheter.
Sannheten om oss som skriver på Resett, inkludert redaksjonen og journalistene, er at vi er tvers gjennom fredelige og ikke-voldelige mennesker, som aldri noensinne har støttet terror eller vold. Det grenser til sykelig å ville gi noen av oss medansvar for andres vold eller terror. Det er ikke ganske vanlige, konservative meninger og kjærlighet til Norge som fører til vold.
Det er et voldelig, brutalt og hensynsløst sinn som i noen tilfeller kan føre til terror og vold, og ikke ganske vanlige meninger. Jeg synes mediene og politikerne bør slutte med denne overbeskyttende holdningen til innvandrere, og da særlig muslimer. Om de noensinne skal anses som likeverdige innbyggere som er ansvarlige for sine holdninger og sine gjerninger bør de behandles som ganske vanlige nordmenn.
Og i stedet for å drive kampanjer mot Resett og andre nye medier bør de hilses velkommen som nyttige bidragsytere til mangfoldet i den norske offentligheten. Helge Lurås har flere ganger invitert meningsmotstandere til både å skrive artikler og komme med motytringer, og har på den måten tydelig uttrykt sitt bifall til åpen meningsbrytning og mangfold av meninger. Det burde Resetts kritikere merke seg, og slutte å ønske at Resett og andre nettaviser ikke burde ha rett til å eksistere.