Verden trenger olje. Klimaalarmistiske aktivister mangler fullstendig gangsyn hva gjelder den omfattende anvendelsen av petroleumsprodukter i våre hverdagsliv.
I våre dager streiker mange barn og unge for klimaet. De skulker skolen, de demonstrerer foran parlamentsbygninger, og krever at de voksne skal ta affære mot den forespeilede klimatrusselen. Et av kravene som fremmes av disse aktivistene i Norge er stans i norsk oljeproduksjon, eller at det i det minste ikke skal letes etter mer olje på norsk sokkel. Dette er galskap.
En ting er at vi fortsatt er fullstendig avhengige av fossile brensler i transportsektoren, ikke minst for biler, skip og fly. Enkelte klimaaktivister har merket seg at en del voksne reagerer på de unges klimaengasjement ved å avblåse både sydenturer og shopping.
Les også: Det var hverken olje, velferdsstat eller sosialisme som gjorde Norge rikt
Uvitenhet
Men det er verre enn så. Mange av disse klimaaktivistene ser nemlig ut til å leve i uvitenhet hva gjelder den omfattende anvendelsen av petroleumsprodukter i våre hverdagsliv. For slike produkter finnes i nesten alt, og ikke bare i maskineri som kontinuerlig slipper ut CO2.
Oljen er som oksygen for vårt moderne, utviklede og industrialiserte samfunn. Det er fortsatt i dag umulig å tenke seg vår hverdag uten petroleumsprodukter, og det handler ikke bare om at vi ikke kunne ha kjørt bil.
Olje finnes i alt
Vi kler oss i olje, da 40 prosent av alle tekstiler inneholder petroleum. Vi slapper av i olje, da en eneste sofa inneholder i snitt rundt 60 liter olje. Vi smører oss inn olje, når vi sminker oss og bruker kremer, da disse kan bestå av så mye som 80 prosent petrokjemikalier.
Petroleumsprodukter er til og med en viktig ingrediens i medisiner.
Det finnes nær sagt ikke et eneste aspekt ved våre liv som ikke er sterkt påvirket og formet av petroleumsindustrien. Det gjelder også maten vi spiser, uansett hvor organisk mat man foretrekker. Petrokjemikalier er en essensiell ingrediens i syntetiske gjødsler, konserveringsmidler og smaks- og fargetilsetninger. Oljen hjelper oss med å produsere mer mat raskere, og sørger for at den holder seg fersk og god lenger.
Plastikk og syntetisk gummi, som blant annet brukes i dekkproduksjon, har også petrokjemikalier som en essensiell ingrediens. Og plastikk finner du omtrent overalt, i alt fra din iPhone til colaflasken du drikker av.
Viktig debatt
Klimadebatten er viktig debatt å ta, både fordi klimaet er viktig for oss mennesker, men også fordi vi fortsatt mangler konkret dokumentasjon på at våre klimatiltak i det hele tatt vil ha en effekt på endringene. Den påståtte 97 prosents-konsensusen er avslørt som et falsum. Her er det ennå stor usikkerhet. Vi vet jo at jordens klima endrer seg over tid, med eller uten menneskelig aktivitet. Vår planet har vært ubeboelig før, og vil bli det igjen.
Dette betyr imidlertid ikke at vi ikke skal se oss om etter stoffer og energiformer som kan erstatte oljen i fremtiden. Dette fordi vi vet at vi faktisk ikke har ubegrenset med olje, og fordi vi vet at vi snart passerer, eller allerede har passert, det punktet der vi har utnyttet halvparten av all verdens tilgjengelige olje, såkalt peak oil.
Men så lenge vi ikke har noe som kan erstatte oljen, er vi fullstendig avhengig av at land som Norge, som dessuten produserer olje med langt lavere utslipp enn andre oljeproduserende land, fortsetter å levere avgjørende petroleumsprodukter til verdens befolkning.
Les også: Klimadebatten – en politisk konstruksjon
Galskap
Oljen har muliggjort vårt levesett. Det er galskap å skulle stanse oljeindustrien tvert, og det vil være veldig dårlig for norsk økonomi, og muligens for klimaet, om norsk oljeproduksjon stagnerer til fordel for produksjon i andre land. En global stans i oljeproduksjonen vil ikke bare lamme bil- og flytrafikken, det vil også, blant mye annet, sørge for at vi ikke har mat å spise, klær på kroppen eller medisiner når vi er syke.
Vi kan ikke la teoribaserte og høyst usikre klimamodeller stå i veien for fremskritt. Om klimamodellene stemmer, skal det selvsagt tas på største alvor. Men dette vet vi ikke ennå. Vi må forske mer før vi kan konkludere med noe på dette feltet.
Vi kan i alle fall ikke kappe av et ben, før vi har et annet å stå på. Her bør MDG og co. jekke seg ned noen hakk, puste med magen og lytte til de voksne, for en gangs skyld.