VGs sjefredaktør Gard Steiro har innrømmet to feil i håndteringen av Giske-videoen. Det ene er at saken skulle aldri vært publisert. Og dernest at sitatet skulle vært endret og VG skulle ha beklaget tidligere. Han ser likevel ingen grunn til å trekke seg – sier han.
Men som NRK, TV2, Dagbladet og også Nettavisen peker på, det vil si de mest leste av alle nyhetsmedier i Norge bortsett fra VG selv, så er det hevet over tvil at Steiro visste om at Sofie sa i fra om at hun ikke ønsket å gi noen kommentar minst ti timer før den ble publisert. Steiro selv kunne ikke imøtegå det på Dagsrevyen fredag kveld.
En time før han ble forelagt SMS-en hvor Sofie gjorde dette klart, sendte han eposten: «Da må vi jobbe hardt og raskt» til Skarvøy og andre involverte. Eposten kom som respons på at videoen var begynt å sirkulere på sosiale medier. Han var åpenbart redd for at andre medier skulle komme VG i forkjøpet.
Lars Joakim Skarvøy er trolig pågående av natur, men fikk her en ekstra dytt i ryggen fra sjefen om å gå hardt til verks. Noe han også gjorde. Han la press på Sofie etter at hun hadde gitt beskjed om at hun ikke ønsket å medvirke til saken – slik opplevde hun det i det minste – og han fikk brutt ned hennes motstand. Skarvøy tolket seg deretter frem til at sitatet var godkjent.
Les også: VG henger ut Sofie og lar Skarvøy ofre seg for Steiro
Sjefredaktør Steiro fikk det dermed som han ville. Skarvøy jobbet nettopp hardt og raskt. Steiro stilte ikke noen ytterligere spørsmål til Skarvøy om hvordan han hadde fått Sofie til å skifte mening. Sitatet var i boks og Steiro hadde fått en sak de kunne publisere. En drittpakke mot Trond Giske.
Bare én god løsning gjenstår
Det er flere gode grunner til at de andre store mediene ikke slipper Steiro av kroken i denne saken. De kjenner lusa på gangen. Denne dynamikken mellom redaktører og journalister forstår de av egen erfaring. Og det er åpenbart at Skarvøy, en journalist, er den som er ment å ta den største støyten, mens den ansvarlige redaktøren skal slippe unna med beklagelser og innrømmelser av feil, samtidig som han får fortsette som VGs øverste sjef.
VG-styrets leder Torry Pedersen hevder Steiro har styrets fulle tillitt, og Steiro hevder selv at de andre redaktørene har tillit til ham.
Men hele saken blir bare mer og mer skadelig for VG ettersom tiden går og Steiro blir sittende. Sjefredaktøren har mistet sin integritet i denne saken, og enhver moralisering fra VG heretter over at andre ledende personer ikke tar ansvar for grove feil, vil måtte komme med en flau smak for alle som hører på. Steiros forhistorien med denne saken kommer rett og slett til å påvirke VGs måte å dekke saker på fremover. De kommer til å måtte bli tammere for ikke å fremstå som hyklere.
Det er forståelig at Steiro kjemper som best han kan for å beholde jobben. For dette er et tidsskille i hans karriere. Må han trekke seg, er det ingen annen like mektig og interessant jobb som kan vente ham. Derfor må også styret i VG sørge for at han får de riktige råd.
Torry Pedersen hevdet under fremleggelsen av rapporten at det ikke ville være en proporsjonal reaksjon på den feilen som var begått om Steiro skulle gå av som sjefredaktør. Og i seg selv, kan det kanskje være riktig. Torry Pedersen og Gard Steiro er sikkert gode venner. Det var Pedersen som valgte Steiro til å overta hans egen jobb da han gikk av i 2017. Steiro rykket opp fra jobben som nyhetsredaktør.
Gard Steiro er bare 43 år. Det er selvfølgelig tungt å måtte innse at toppen av karrieren allerede er over. Men kanskje han burde prøve noe annet enn journalistikk? Det kunne være en nyttig erfaring. Steiro startet som journalist i Askøyværingen og Bergensavisen, og ble senere journalist, nyhetsleder og nyhetsredaktør i Bergens Tidende. Bare 36 år gammel ble han sjefredaktør i samme avis. I 2015 gikk han til VG som nyhetsredaktør, og i januar 2017 overtok han etter Torry Pedersen som ansvarlig redaktør i VG.
Men denne saken har også å gjøre med mye mer enn Steiros egen skjebne. Enhver omdømmebygger ville nok i dette tilfellet rådet VG-styret til å tenke på avisens beste, uansett hvor ille dette måtte være for sjefredaktøren selv.
Hvis Steiro fortsetter, kommer denne presseskandalen til å følge VG i årevis. Og hver gang Steiro viser seg internt på VG-huset eller utenfor, vil folk se for seg en merket mann og svelge litt tungt.
Da er det nok bedre for alle parter om noen andre nå overtar. Det er garantert mange som sikler etter toppjobben i Norges mest leste avis.