Personer som kommenterer hos Resett angripes og kritiseres av «eksperter».
«Hvor mye ytringsfrihet skal en ekstremist ha i Norge?» Det er tittelen på forskning.nos nye sak om ekstremister og ytringer fra «netthatere» som skriver i sosiale medier og i kommentarfelt.
– Selv om ekstremistene ikke er så mange, så klarer de å tiltrekke seg mye oppmerksomhet gjennom sosiale medier og kommentarfelt, heter det i artikkelen.
De har intervjuet flere personer, deriblant samfunnsdebattanten Linda Noor og «ekstremistforskeren» Lars Gule, for å prøve å forstå hvor «netthaterne» beveger seg i Norge.
Les også: Nok en avis stenger kommentarfeltene. Hva er de redde for?
– Lett gjenkjennelige
Forskning.no utdyper ingenting vedrørende hvilke kommentarfelt «ekstremistene/netthaterne» befinner seg i, men Lars Gule mener å ha svaret.
– De er lett gjenkjennelige. De hopper fra Facebook til Document.no til Resett og til andre steder hvor de bruker den samme profilen. Noen av dem er rett og slett nynazister og legger ikke skjul på det. De er ikke mange, men de får stor oppmerksomhet, sier han.
Gule jobber til daglig ved universitetet OsloMet i hovedstaden.
63-åringen mener det må til mer forskning for å kartlegge om fenomenet vokser eller minker i Norge. Han er bekymret for at «netthaterne» i kommentarfeltene kan bidra til å skape flere ekstremister.
– Mange leser det de skriver og henger seg spontant på. Dette henger sammen med internettets egenart, anonymiteten og det at du ikke opplever ansvar, påstår Gule.
«Korrupt kakerlakk»
Ekstremistforskeren får støtte av Linda Noor, som er daglig leder i tenketanken Minotenk. Hun hevder ekstremister ønsker å destabilisere samfunnet, svekke indre samhold og skape polarisering.
Både Gule og Noor er enige i at de ikke ønsker å straffeforfølge de som fremfører ytringer de ikke liker.
I forrige måned ble det kjent at en 72 år gammel kvinne fra Bergen ble dømt til fengsel for å ha skrevet i sosiale medier at den omstridte samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali er en «korrupt kakerlakk».
Den pesjonerte kvinnen ble dømt under paragrafen 185, som innebærer at det er ulovlig å skrive diskriminerende og hatefulle ytringer på internett.
Den mye omtalte dommen nevnes ikke i artikkelen hos forskning.no, og blir heller ikke tatt frem som et eksempel av intervjuobjektene.