En gang i tiden var mangfold hensikten med pressestøtten. Men nå har mediene blitt en kompakt masse uansett. Som John O. Egeland sier i et Resett-intervju har de som jobber der stadig likere bakgrunn, de kommer fra samfunnsfag på universiteter og høyskoler. De klumper seg alle sammen inn mot midten av den politiske korrektheten, som attpåtil er en av de viktigste hindringene for nødvendig nytenkning.
Det er ingen forskjell på dem. Gamle AKP-ml-ere blir redaktører i Aftenposten, journalister og redaktører hopper fra medium til medium. TV2, Dagbladet, VG, Dagsavisen, DN, BT, og til og med Klassekampen. Du kan jobbe snart det ene sted, snart det andre. Det går ut på ett.
Og midt i smørøyet sitter NRK med sine fem milliarder i statlige overføringer. Der promoteres et samfunnssyn som bærer rett ut i galskapen. Lokalavisene er like lite gravende og representative. Utallige er oppfatningene at de disse avisen ikke klarer å fri seg fra bånd til de maktstrukturene de burde kikke etter i sømmene.
Offentlig finansiering av nyhetsformidling under slike inngrodde paradigmer er absurd. Subsidieringen gjør det enda vanskeligere for de reelle bidragsyterne av mangfold å etablere seg. Slik det har blitt, er pressestøtten og NRK-lisensen en hindring for en sunn meningsbrytning og virkningsfull maktkritikk.
Men hvordan kommer vi vekk fra dette uføret? De etablerte politiske partiene har ingen motivasjon til å kutte støtten. Flertallet av dem trenger en lydig og avhengig presse for å få sine ulike forslag promotert. Det beste utgangspunktet burde være Frp. Partiet har i flere tiår hatt de offentlig finansierte mediene mot seg. Men de vet de ikke får støtte fra andre og bruker derfor lite krefter på det. Det er en ikke-sak. Dermed fortsetter den tvangsmessige skattebetalte finansieringen av opinionsdannere uten bakkekontakt.
Selvhøytidelige sytepaver
Pressen klager naturligvis sin nød hver gang det foretas noen kutt eller justeringer. I 2017 reduserte regjeringen noe i pressestøtten selv om de økte i NRK lisensen. Jamringen startet umiddelbart. Fra generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen kunne man høre at «Vi frykter at redaksjonelle miljøer vil svekkes og at det igjen vil føre til fravær av journalistikk på viktige samfunnsområder.»
– Et netto kutt på nesten 19 millioner i mediestøtten er dramatisk, og helt feil retning i mediepolitikken. Selv om det legges inn en pott på syv millioner kroner til innovasjon, så går likevel den samlede støtten ned. Vi er skuffet over at regjeringen, år etter år, fremmer disse forslagene, i en tid hvor mediene mer av alt trenger hjelp for å komme gjennom en voldsom transformasjon, sa Jensen til Journalisten.no.
En av de største mottakerne av pressestøtten, er Dagsavisen. Deres sjefsredaktør Erik Hoff Lysholm satte seg også på sin høye hest:
– Enten har vi en regjering som ikke forstår utfordringene vi står i eller så bryr de seg ikke. Det kommer fine ord fra regjeringen om mediemangfold, men likevel kutter de fortsatt tøft i en bransje som står i enorm endring. Det bekymrer meg at man i praksis ikke har lyttet til Mediemangfoldsutvalget som man nedsatte selv, og at regjeringen heller ikke har hørt på lederne i NHO og LO som har gått felles ut og advart mot den type mediepolitikk som vi ser i dette budsjettet.
Uhørt
Disse pressefolkene tar det for gitt at skattebetalerne skal finansiere deres egen propaganda og tendensiøse journalistikk. Samtidig henger de ut rettskafne nordmenn over en lav sko og karakteriserer helt rasjonelle holdninger som umoralske og fremmedfiendtlige. Norske medier har et stort ansvar for at innvandringspolitikken har vært ute av kontroll. Restriksjonene som tross alt har kommet de siste årene er på tross av og ikke på grunn av de etablerte mediene. Om Donald Trump hører man ikke annet enn tull og sjikane. Og dette skal man altså tvinges til å betale for over skatteseddelen! De eier ikke skam.
Frp klarer ikke å kvele denne mastodonten alene. Den eneste muligheten er nok at folk flest tar kollektivt ansvar og slutter å lese avisene og se på NRK. Det er ingen grunn til å holde seg med papiraviser lenger. Og hvorfor skal man lese om samlivsproblemer og sex-råd bak plussløsningen til VG, Dagbladet og nå også Nettavisen? Man finner rett og slett det man trenger gratis på nett. Og det er også mer enn nok å gjøre for et livskraftig menneske annet enn å se på lineær-tv. Har man tid til overs, kan man heller gå en tur i skogen og tenke.
Tenke selv.