- oktober 2018 åpnet Resett sin plattform for Oddvin Alfarnes (OA) sitt innlegg, «Ei tragikomisk pakt forsegla ved å skalpere penis». Jeg kom over innlegget nesten ei uke etter og var da heller ikke gjennomtenkt nok for ordentlig å imøtegå det, dvs det gikk mye tid. Men svaret på det passer også som grunnlag imot Sverre Avnskog sine to orienteringer i Resett om sin ny-gamle religion og jeg ber om plass.
Innledning
OA er så ovenfra og ned at han bare blir overfladisk. Han trekker blant annet fram at Isak ikke ble ofret og det blir bare «tømt inn i» å konstatere at Moses / jødene hadde forbud imot menneskeofring. Hva er da hans poeng?
OA blåser så om «ei tragikomisk pakt», men han forklarer verken hva pakten går ut på eller hva som skulle være så tragisk og komisk.
Abrahams pakten
Den pakten som beskrives i 1. Mos 17. kap er ganske enkel. Gud vil gi og lover Abraham og hans etterkommere enorme fordeler, eneste forutsetningen er at de slutter seg til å få disse fordelene ved å la seg omskjære, noe som også skal være som et «regimentsmerke». Dette likner vel mest en ordinær arveavtale. Det eneste åpent sære er omskjæringen, men også den er enkel å forklare gitt at man gir Bibelens emne («faget») et minstemål av respekt.
Både avtalen og omskjæringen har sin plass og forståelse fra spennet fra 1) Skapelsen, 2) syndefallet (vi ble lik Gud til å kjenne godt og vondt), 3) dødsdommen og 4) Guds løfte om å fikse fallet. Abrahams-pakten / omskjæringen inngår som del av 4.
Hvis dødsdommen hadde blitt stående uten trinn 4, så ville penis aldri fått fungere til slektens videreføring. Siden omskjæringen er del av 4 så betyr det at bare forhuden fjernes og i det ligger en påminnelse og et løfte om at Gud skal fikse fallet / dødsdommen. Ikke så iiiik og oij, likevel. Denne fant jeg hos Luther.
For Abrahams-pakten er det nødvendig å ta med forhold også fra mer enn de spesifikke versene i kap 17. Blant annet gir vers 1 i kap 17 en presisering ved at «dere skal vandre for den allmektige Guds åsyn og være uklanderlig» (fullkomne).
Store deler av innholdet i pakten blir uttrykt før kap 17 (Abraham skal bli til velsignelse for alle jordens slekter / Abrahams etterkommere skal være slaver under et fremmed folk i 400 år). Noe framkommer i kap 17 rett etter det med pakt og omskjæring, jfr det at pakten ikke gjennomføres via Ismael, men ved Isak (senere ikke via Esau, men ved Jakob). Andre elementer i pakten vil man forstå etter hvert som de skjer.
Pakten med Moses (del av Abrahamspakten)
Ved Moses blir jødene befridd fra Egypt og det blir inngått en ny pakt (Sinai) som er en del av Abrahams-pakten. Avtalen ved Moses er jo i prinsippet nærmest en arbeidsavtale. Om du holder avtalen og gjør jobben din så skal du få lønn, lønnsøkninger, rett til studiepermisjoner med full lønn, osv (= velsignelser). Men om du bryter avtalen så vil du bli «forbannet» (straffes) og om det er graverende nok så blir du sparket og får ikke jobb noen steder (med unntak av i TV2, NRK oa).
Etter Josva og overtakelsen av Kanaan så slapp jødene raskt taket i Moses og gikk over til løgn, overgrep mot fattige, dyrking av avguder, minst én med barneofring, andre med omfattende seksuell utfoldelse. Mm.
Jeremias kan få fortelle litt herfra, ikke minst Guds reaksjon. Først kne-ber Jeremias sine landsmenn om å holde loven slik at Gud kan få lov til å velsigne dem – som loft. Noe deretter, erklærer han at «lovbrudd (= synd) må straffes» og så grove synder / svik over så lang tid skal bli straffet ved full krig, tap og full deportasjon av de overlevende.
(Det primære ved Moses er at han får fram at arten mennesket er så omfattende ødelagt at det ikke kan gjenskape seg selv, det burde hinduismen, buddhismen, islam, Sverre Avnskog mfl se på.)
Pakten om Guds soning (del av Abrahamspakten)
Noe etter å ha profetert krig og 70 års deportasjon så gir Jeremias beskjed om at Moses skal forlates: «jeg skal inngå en ny pakt med dere, en annen enn den ved Moses. Den nye pakten skal bestå av at jeg tar bort deres synder og gir dere et kjøtthjerte i stedet for stein-hjertet som dere har».
Flere andre profeter har samme budskap, ikke minst Jesaja, herfra særlig, «straffen ble lagt på ham for at dere skal få fred». Og fra Daniel refereres «70 uker (490 år) er gitt ditt folk og Jerusalem for 1) å utslette syndene, 2) etablere en evig rettferdighet, 4) den salvede skal drepes og 7) Moses sin gudstjeneste skal opphøre».
Jesus (= soner-en) (fullføring 1 av Abrahamspakten)
5-600 år etter profetiene ved Jeremias så dreper jødene Gud / livets opphav (= Jesus), de gjør det så bedritent at de truer en uvillig part til å gjøre drapet for dem og de fornekter sin Gud ved å erklære at de ikke har noen annen konge enn den romerske keiseren. Og, de gjør slekts-selvmord ved å erklære «la hans blod komme over oss og over våre barn». Hva de i realiteten gjør er å ta ut i full lengde innholdet i det «å være lik Gud til å kjenne godt og vondt». (Sverre Avnskog har en annen versjon av dette, men den er en uten pakt med Gud.)
Ikke bare rundt Jesus så har jødenes overholdelse bestått av å bryte med Gud. Og, det er deres del av å «holde» pakten. De gjør det på vegne av hele menneskeheten.
Og ved Jesus, Abrahams ætling, så blir Abraham til velsignelse for alle jordens slekter.
Deres 1800 års forvisning, forfølgelser og forsøk på folkemord er også del av Abrahams pakten.
Tilbakekomsten til Israel (fullføring 2 av Abrahamspakten)
Deres tilbakekomst til Israel går så konkret på hva Gud lovte Abraham i kap 17, det gjenstår bare «litt». De fleste jødene er religiøse i retning av Moses, men de vil aldri få eller beholde Israel under den pakten. Den har de brutt, er ute av stand til å overholde den og Gud har sagt den opp. Men de vil få og beholde Israel, også det evige (nevnes bare) og da fordi de vil være fullkomne i troen på den nye pakten som ligger i «Straffen ble lagt på ham for at vi skal kunne ha fred».
Det «lille» som gjenstår av det som jødene skal «holde» er at flere skal tilbake til Israel og der skal «heile Israel» bli frelst (= bli kristne). Jfr Paulus i Rom, kap 11.
Omskjæringen bør forbys?
Det egentlige målet, fullkommenheten (= frelsen), gis ikke av omskjæringen i seg selv, gjennom-gangen foran viser at de skal «holde» Guds pakt ved å være påkoblet Guds prosjekt. Når Gud er ferdig så skal de motta formålet, dvs frelse og Israel, fra Guds hånd.
Fram til de mottar Jesus i tro så er de innenfor den delen av Abrahams pakten hvor de skal bære regimentstegnet. Det betyr at ikke- kristne jøder skal la seg omskjære fram til de mottar hva som er selve målet med pakten. Og «snittet» er så lite at vi ikke skal forby det, langt mindre jage dem (som er forbud vil innebære). Den jaginga vil uansett skje, også på grunn av annet enn omskjæringen, men vi, som vet, skal la dem være (med unntak av å forkynne med ord).
Så, OA, hvor er det tragikomiske ved pakten og iiiik-et ved omskjæringen?